italiensk Kjøtt Risotto Vin

Amarone-risotto og italienske pølser

IMG_0739

«Pssst, duuu…?», hvisket han i øret mitt. «Skal jeg gi deg et tips? Ha litt Amarone i risottoen istedet for hvitvin. Så får du en kraftig og fin avrunding som går godt til den flaska du skal drikke til maten.»

Jeg ble engstelig. Ikke fordi han ikke visste hva han snakket om, herregud, mannen er profesjonell, men fordi jeg så for meg fargen den arme risottoen kom til å få av rødvinen: Gammelrosa. Eller lysefiolet. Sånn farge som keramikerdamer liker å ha på UNO-trøyene sine når de går på afrikansk dans på onsdager. En gusjerosa som matcher klimakteriefargen de har på håret.

Ordentlig schepisk, var jeg. Men han virket overbevisende på så mange slags vis, så jeg ga etter. Det fikk briste eller bære…og det bar! Du verden som det bar! (eller «bærte» som noen kanskje ville sagt…). Så dette anbefaler jeg, altså. Amarone og risotto er kjærestepar-i-gamleda´r så det holder. Både i og utenfor gryter og glass. La dem leke sammen.

Amarone i seg selv er jammen lett å like. En umiddelbar venn for de fleste som stikker nesa si ned i glasset til den. «CIAO!!» utbryter Amarone entusiastisk. «Amore mio! Elsk meg, da vel! Er jeg ikke deilig!?» Mørk, formfull, saftig, krydret, alkoholrik vin som passer utmerket i disse beksvarte novemberkvelder, da man også går inn for landing på litt feitere og kraftigere mat til å overvintre på. Men som regel koster det å være både kar og kvinnfolk hvis man er glad i italienske sjarmører fra Veneto. Amarone med et minimum av kvalitet, finnes som regel ikke i billigkroken på polet. Men man kan altså prøve en litt rimeligere variant som kanskje er ett hakk mer sjenert en han «CIAO BELLA!!!»-vinen nevnt ovenfor, og bli positivt overrasket.

IMG_0697
Jeg har arvet mammas gamle vinopptrekker fra da hun var servitør på 70 og 80 tallet i Oslo. Den har åpnet noen tusen flasker. Stamina, serru!!

Jeg har prøvd en sånn rimelig Amarone, og det funka fin-fint (faktisk funka det utrolig bra!), sammen med mine hverdagspølser og risotto krydret med estragon. Fordi denne Amaronen er rimeligere enn de andre, er han også litt mer beskjeden, eller skal vi si sjenert? Altså, han sier CIAO! umiddelbart i det du kommer inn i glasset med trynet ditt,  men han gir deg ikke et tungekyss prompte. Du må lokke litt, lufte litt, snurre litt og innsmigre deg, og så kommer han, Amarone della Valpolicella fra Castelforte, 2010 årgang. Og til 179 kroner, er det ingen ting å klage på her.

amarone2

Duft av kirsebær og estragon/anis, og derfor midt i blinken med estragon i risottoen. Åpner seg og blir større enn forventet i munnen. Varm, rund, fyldig med plomme, mørke bær og litt mandel. Lang ettersmak som etterhvert har et hint av lakris i seg, og derfor passer perfekt sammen med dagens risotto.

Helt nydelig, selvfølgelig, sammen med parmesanen, og lykkelig gift i samme øyeblikk som den møter estragonen i risottoen. Med 15% alkohol er den en god venn å ha i møte med feite, smaksrike pølser.

IMG_0706

Ingredienser til 2 personer:

* 100 g arborioris

* 1 liten løk, finhakket

* 1 stort hvitløksfedd, finhakket

* 0,5 – 1 dl Amarone

* Ca 7 dl varm hønsekraft/buljong

* 1 laubærblad

* 1 ss frisk estragon, finhakket

* 1 raus neve finrevet parmesan

* Smør

Fremgangsmåte:

Svett løk og hvitløk i olivenolje og litt smør, til de er blanke og myke. Tilsett ris og laubærblad og la dem få et par runder de også. Hell på rødvin og la alkoholen fordampe. Nå lukter det godt! Og sjekk den fargen…

amarone1

Så tilsetter du en øse med kraft/buljong, og lar risen sakte putre og drikke opp kraften før du tilsetter en ny øse med kraft. Rør forsiktig underveis, og pass på at det ikke brenner seg fast i bunnen av gryta. Det må ikke koke tørt, da går riskornene i stykker og konsistensen blir…feil, liksom.

Konsistensen er riktig når risottoen ligner en nykokt nokså flytende risgrøt. Grynene skal ha litt bit. Og da, til slutt, rører du inn parmesan og frisk, nyhakket estragon…og gjerne en spiseskje smør. Smak til med salt og pepper.

Servér med nystekte pølser (jeg prøvde noen italienske fra Jacob´s. De var ikke så verst, litt for røkte, men ellers gode), og et esktra dryss parmesan, og gjerne en grønn salat ved siden av.

Vil du ha flere gode oppskrifter? Følg Spiselandslaget på Facebook, så får du oversiktlige mattips og inspirasjon i feeden når jeg legger ut noe nytt og godt 🙂

IMG_0754

5 comments on “Amarone-risotto og italienske pølser

  1. Dette høyrtes heilt nydeleg ut!!

    Det vart risotto til middag her i dag, -men då laga på kvitvin. No veit eg kva eg skal prøve neste gong! 🙂

  2. Skal prøve denne risottoen . Tror den er veldig god, også elsker jeg risotto. Spiser den veldig ofte når jeg er i Italia Men jeg har mine egne hjemmelagde «italienske» pølser å bruke. Og de er gode!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: