Amarone-risotto og italienske pølser

«Pssst, duuu…?», hvisket han i øret mitt. «Skal jeg gi deg et tips? Ha litt Amarone i risottoen istedet for hvitvin. Så får du en kraftig og fin avrunding som går godt til den flaska du skal drikke til maten.»

Jeg ble engstelig. Ikke fordi han ikke visste hva han snakket om, herregud, mannen er profesjonell, men fordi jeg så for meg fargen den arme risottoen kom til å få av rødvinen: Gammelrosa. Eller lysefiolet. Sånn farge som keramikerdamer liker å ha på UNO-trøyene sine når de går på afrikansk dans på onsdager. En gusjerosa som matcher klimakteriefargen de har på håret.

Ordentlig schepisk, var jeg. Men han virket overbevisende på så mange slags vis, så jeg ga etter. Det fikk briste eller bære…og det bar! Du verden som det bar! (eller «bærte» som noen kanskje ville sagt…). Så dette anbefaler jeg, altså. Amarone og risotto er kjærestepar-i-gamleda´r så det holder. Både i og utenfor gryter og glass. La dem leke sammen.

Amarone i seg selv er jammen lett å like. En umiddelbar venn for de fleste som stikker nesa si ned i glasset til den. «CIAO!!» utbryter Amarone entusiastisk. «Amore mio! Elsk meg, da vel! Er jeg ikke deilig!?» Mørk, formfull, saftig, krydret, alkoholrik vin som passer utmerket i disse beksvarte novemberkvelder, da man også går inn for landing på litt feitere og kraftigere mat til å overvintre på. Men som regel koster det å være både kar og kvinnfolk hvis man er glad i italienske sjarmører fra Veneto. Amarone med et minimum av kvalitet, finnes som regel ikke i billigkroken på polet. Men man kan altså prøve en litt rimeligere variant som kanskje er ett hakk mer sjenert en han «CIAO BELLA!!!»-vinen nevnt ovenfor, og bli positivt overrasket.

Ingredienser til 2 personer:

* 100 g arborioris

* 1 liten løk, finhakket

* 1 stort hvitløksfedd, finhakket

* 0,5 – 1 dl Amarone

* Ca 7 dl varm hønsekraft/buljong

* 1 laubærblad

* 1 ss frisk estragon, finhakket

* 1 raus neve finrevet parmesan

* Smør

Fremgangsmåte:

Svett løk og hvitløk i olivenolje og litt smør, til de er blanke og myke. Tilsett ris og laubærblad og la dem få et par runder de også. Hell på rødvin og la alkoholen fordampe. Nå lukter det godt! Og sjekk den fargen…

Så tilsetter du en øse med kraft/buljong, og lar risen sakte putre og drikke opp kraften før du tilsetter en ny øse med kraft. Rør forsiktig underveis, og pass på at det ikke brenner seg fast i bunnen av gryta. Det må ikke koke tørt, da går riskornene i stykker og konsistensen blir…feil, liksom.

Konsistensen er riktig når risottoen ligner en nykokt nokså flytende risgrøt. Grynene skal ha litt bit. Og da, til slutt, rører du inn parmesan og frisk, nyhakket estragon…og gjerne en spiseskje smør. Smak til med salt og pepper.

Servér med nystekte pølser (jeg prøvde noen italienske fra Jacob´s. De var ikke så verst, litt for røkte, men ellers gode), og et esktra dryss parmesan, og gjerne en grønn salat ved siden av.

Vil du ha flere gode oppskrifter? Følg Spiselandslaget på Facebook, så får du oversiktlige mattips og inspirasjon i feeden når jeg legger ut noe nytt og godt 🙂