Jeg har okket meg over pølser før. Ikke veldig originalt av en matentusiast å skulle kjekke seg overfor de akk så fæle pølsene. Men jeg står på mitt: Det finnes jaggu mange kleine pølser der ute! Også finnes det mange kjempegode pølser. Man kan i hvert fall ikke klage over utvalget her i Oslo. Det er pølsebonanza både histen og pisten, og alskens godt å velge i.
Mitt sterkeste ankepunkt mot den gjengse billigpølse med røyksmak og muk herfra til månen, er at den kommer opp og hilser på sitt offer via spiserøret, i flere timer etter at den er fortært. Plagsom med den påtatte røyksmaken sin. Det liker jeg ikke. Og som jeg fortalte forrige gang, så har jeg fått flere og flere historier fra folk med barn som forteller at ungene rett og slett spyr av pølser («barnet mitt er allergisk mot pølser»). Skjønner jeg godt. Er i grunnen allergisk mot en del pølser jeg også.
Men nok om det sure. La oss gi plass til det søte: Grøstads økologiske pølser. Elsker dem! Enkelt og greit. De smaker mat. Du får dem blant annet hos MENY, og utvalget er godt hva gjelder smaksvarianter. Denne gangen valgte jeg Provence-pølser. Lyse, urøkte og fulle av deilig aroma fra hvitløk og urter. De er grove, og du må faktisk tygge dem. Kan ikke bare suge muken ut av skinnet (en fantastisk setning….).
Så slik ble en pølsemiddag her hos vårs i Spiselandslaget på en hverdag. Med en pimpet potetstappe, og linser med mye smak fra hvitløk, tomat og timian.
Ingredienser nok til 1 liten og 1 stor:
* 1 pakke (3 stk. pølser) Grøstads Provence-pølser
* 1 løk, finhakket
* 200 g ferdigkokte grønne linser (du kan bruke andre typer også)
* 2 hvitløksfedd, finhakket
* 14 små cherrytomater
* 1 klype tørket timian (eller 1 ss frisk)
* 4-5 poteter med ok størrelse
* 40 g gruyère (eller parmesan, finrevet
* 1 stor neve frisk basilikum, finhakket
* 1 ss smør
* 1-1,5 dl h-melk
Fremgangsmåte:
Begynn med potetmosen. Potetene skrelles, deles i 4 og kokes møre i usaltet vann. Vannet helles av, og potetene dampes av på plata sånn at mosen ikke blir soggy. Så spes det på med melk og smør til gryta, og de får begge varmen der nede sammen med potetene før det hele så moses sammen til det er blitt en glatt mos. Til sutt tilsettes finrevet gruyère-ost og finhakket basilikum, og det hele smakes til med salt og pepper.
Pølsene prikkes lett med en gaffel og stekes i olivenolje i en gryte som de ikke får det for trangt i. Jeg sverger som alltid til Le Creuset.
Når pølsene er stekt brune og fine på alle sider, tas de ut og legges på en tallerken. Så svetter man løk og hvitløk i den samme gryta, i det samme fettet, bare med litt mer tilsatt olivenolje. Når de er blitt blanke og ganske myke, tilsettes cherrytomater, linser og timian, og man smaker til med salt og pepper.
Til slutt legges pølsene oppå linsene, et lokk settes på gryta og det hele får trekke 4-5 minutter på svak varme.
Der har du ordentlige pølser med noe godt attåt. Og ingen muksuging rundt middagsbordet.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Jeg har okket meg over pølser før. Ikke veldig originalt av en matentusiast å skulle kjekke seg overfor de akk så fæle pølsene. Men jeg står på mitt: Det finnes jaggu mange kleine pølser der ute! Også finnes det mange kjempegode pølser. Man kan i hvert fall ikke klage over utvalget her i Oslo. Det er pølsebonanza både histen og pisten, og alskens godt å velge i.
Mitt sterkeste ankepunkt mot den gjengse billigpølse med røyksmak og muk herfra til månen, er at den kommer opp og hilser på sitt offer via spiserøret, i flere timer etter at den er fortært. Plagsom med den påtatte røyksmaken sin. Det liker jeg ikke. Og som jeg fortalte forrige gang, så har jeg fått flere og flere historier fra folk med barn som forteller at ungene rett og slett spyr av pølser («barnet mitt er allergisk mot pølser»). Skjønner jeg godt. Er i grunnen allergisk mot en del pølser jeg også.
Men nok om det sure. La oss gi plass til det søte: Grøstads økologiske pølser. Elsker dem! Enkelt og greit. De smaker mat. Du får dem blant annet hos MENY, og utvalget er godt hva gjelder smaksvarianter. Denne gangen valgte jeg Provence-pølser. Lyse, urøkte og fulle av deilig aroma fra hvitløk og urter. De er grove, og du må faktisk tygge dem. Kan ikke bare suge muken ut av skinnet (en fantastisk setning….).
Så slik ble en pølsemiddag her hos vårs i Spiselandslaget på en hverdag. Med en pimpet potetstappe, og linser med mye smak fra hvitløk, tomat og timian.
Ingredienser nok til 1 liten og 1 stor:
* 1 pakke (3 stk. pølser) Grøstads Provence-pølser
* 1 løk, finhakket
* 200 g ferdigkokte grønne linser (du kan bruke andre typer også)
* 2 hvitløksfedd, finhakket
* 14 små cherrytomater
* 1 klype tørket timian (eller 1 ss frisk)
* 4-5 poteter med ok størrelse
* 40 g gruyère (eller parmesan, finrevet
* 1 stor neve frisk basilikum, finhakket
* 1 ss smør
* 1-1,5 dl h-melk
Fremgangsmåte:
Begynn med potetmosen. Potetene skrelles, deles i 4 og kokes møre i usaltet vann. Vannet helles av, og potetene dampes av på plata sånn at mosen ikke blir soggy. Så spes det på med melk og smør til gryta, og de får begge varmen der nede sammen med potetene før det hele så moses sammen til det er blitt en glatt mos. Til sutt tilsettes finrevet gruyère-ost og finhakket basilikum, og det hele smakes til med salt og pepper.
Pølsene prikkes lett med en gaffel og stekes i olivenolje i en gryte som de ikke får det for trangt i. Jeg sverger som alltid til Le Creuset.
Når pølsene er stekt brune og fine på alle sider, tas de ut og legges på en tallerken. Så svetter man løk og hvitløk i den samme gryta, i det samme fettet, bare med litt mer tilsatt olivenolje. Når de er blitt blanke og ganske myke, tilsettes cherrytomater, linser og timian, og man smaker til med salt og pepper.
Til slutt legges pølsene oppå linsene, et lokk settes på gryta og det hele får trekke 4-5 minutter på svak varme.
Der har du ordentlige pølser med noe godt attåt. Og ingen muksuging rundt middagsbordet.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: