Det er bare tullete å ikke lage sin egen majones når man er så glad i majones som meg. Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Jeg elsker majones og kan spise det på så og si alt. Ikke en dag uten. Gudene vet hvordan innsiden av blodårene mine ser ut. Jeg har vært heldig nok til at majonesdyrkingen ikke synes så godt på utsiden, men hva som skjuler seg på innsiden er jeg mer skeptisk til… (min fastlege påstår at mine blodprøver sist jeg tok dem var «formidable!». Javel… Flaks!)
Når man lager majones selv, kan man for eksempel selv velge type olje. Man kan med andre ord velge en sunn olivenolje. Det gjorde jeg denne gangen. Også smakssatte jeg med litt hvitløk, basilikum og persille. Det ble godt! Både på brødskiva under en god salami, men også som dipp til noen blåskjell jeg hadde til overs etter en suppe, og til doggfriske reker fra Kristiansand.
Det man er mest bange for når man skrur sammen sin egen majo, er at den skal skille seg. Det er viktig at ingrediensene er romtempererte, sånn at de ikke får sjokk og holder seg helt for seg selv i bollen når de møter på andre råvarer som de gjerne skulle minglet 100% med. Jeg lot egget ligge på benken natta over for å være sikker på at det ikke var for kaldt.
En annen viktig ting, er at man ikke pøser på med oljen, men lar den dryppe inn litt etter litt, og slik får bli kjent med eggeplommen over tid mens man pisker på livet laus. Da vil eggeplommen emulgere (fint ord som betyr at den kan få fett til å nærmest gå i oppløsning i seg selv…skape en slags deilig symbiose, altså…) og man vil få en tykk, kremet og lekker majones som kan smøres på ALT!!!
Til rekene og min hjemmelagede urte-aioli serverte jeg en Grûner Veltliner 2012, fra familien Grubers vingård i regionen Rôschitz i Østerrike. Druene er fra vinmarken Hundspoint, og derav navnet på den morsomme vinetiketten.
Rôschitz-regionen har et magert, men unikt sammensatt jordsmonn av mye stein og granitt. Dette, sammen med et klima som varierer veldig fra natt til dag (varme dager, kalde netter), gir vinenen en fruktig og slank eleganse. Her er det friske fraspark i glasset, men uten snerp, altså. Og den passet ypperlig sammen med både reker og den kraftige majonesen med hvitløk. Deilig!
«Duft av sitrus, bjørkeblader og krydder.» Slik står det i mine smaksnotater.
Videre om smak står det: «Frisk og elegant, men med en fet undertone. Urter, mineraler og litt pære. Takler fedmen i majonesen fin-fint! Og ler sammen med den ekstra skvisen med lime på toppen.»
Ingredienser til 2-3 dl majones:
* 1 stor eggeplomme, romtemperert
* 1/2 – 1 ts dijonsennep
* 1 ts hvitvinseddik eller sitronsaft
* 1 dl god, MEN IKKE alt FOR STERK! ekstra virgin olivenolje
* 1 – 1 1/2 dl vanlig mild kaldpresset olivenolje
* 1 hvitløksfedd, knust
* 1 ss frisk basilikum, finhakket
* 1 ss bredbladet persille, finhakket
* Salt og pepper
Fremgangsmåte:
Jeg brukte en håndmikser, men det går an å bruke en foodprosessor også.
Pisk sammen eggeplomme, sennep, urter, hvitløk, salt, pepper, og eddik/sitronsaft, til det er godt blandet sammen og «skummer».
Så begynner morroa: Tilsett olivenoljen først i bare noen dråper av gangen mens vispen/mikseren går. Når eggeplommen har fått tatt til seg dråpene kan du øke forsiktig på og gi den en tynn, tynn stråle med olje. Pust innimellom og se at det ikke skiller seg. Plommen trenger tid for å ta til seg sin nye partner…Smak også underveis om den er riktig balansert med syre, salt og pepper.
Og slik går no dagan. Du heller forsiktig, eggeplommen svelger unna oljen. Til slutt sitter du der med majones. Gratulerer!
Hvis det går åt skogen, og majonesen blir for tykk og skiller seg, og livet plutselig ikke er så herlig lenger, så kan du tilsette bittelitt kokende vann til majonesen. Det kan hjelpe deg og den.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Det er bare tullete å ikke lage sin egen majones når man er så glad i majones som meg. Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Jeg elsker majones og kan spise det på så og si alt. Ikke en dag uten. Gudene vet hvordan innsiden av blodårene mine ser ut. Jeg har vært heldig nok til at majonesdyrkingen ikke synes så godt på utsiden, men hva som skjuler seg på innsiden er jeg mer skeptisk til… (min fastlege påstår at mine blodprøver sist jeg tok dem var «formidable!». Javel… Flaks!)
Når man lager majones selv, kan man for eksempel selv velge type olje. Man kan med andre ord velge en sunn olivenolje. Det gjorde jeg denne gangen. Også smakssatte jeg med litt hvitløk, basilikum og persille. Det ble godt! Både på brødskiva under en god salami, men også som dipp til noen blåskjell jeg hadde til overs etter en suppe, og til doggfriske reker fra Kristiansand.
Det man er mest bange for når man skrur sammen sin egen majo, er at den skal skille seg. Det er viktig at ingrediensene er romtempererte, sånn at de ikke får sjokk og holder seg helt for seg selv i bollen når de møter på andre råvarer som de gjerne skulle minglet 100% med. Jeg lot egget ligge på benken natta over for å være sikker på at det ikke var for kaldt.
En annen viktig ting, er at man ikke pøser på med oljen, men lar den dryppe inn litt etter litt, og slik får bli kjent med eggeplommen over tid mens man pisker på livet laus. Da vil eggeplommen emulgere (fint ord som betyr at den kan få fett til å nærmest gå i oppløsning i seg selv…skape en slags deilig symbiose, altså…) og man vil få en tykk, kremet og lekker majones som kan smøres på ALT!!!
Til rekene og min hjemmelagede urte-aioli serverte jeg en Grûner Veltliner 2012, fra familien Grubers vingård i regionen Rôschitz i Østerrike. Druene er fra vinmarken Hundspoint, og derav navnet på den morsomme vinetiketten.
Rôschitz-regionen har et magert, men unikt sammensatt jordsmonn av mye stein og granitt. Dette, sammen med et klima som varierer veldig fra natt til dag (varme dager, kalde netter), gir vinenen en fruktig og slank eleganse. Her er det friske fraspark i glasset, men uten snerp, altså. Og den passet ypperlig sammen med både reker og den kraftige majonesen med hvitløk. Deilig!
«Duft av sitrus, bjørkeblader og krydder.» Slik står det i mine smaksnotater.
Videre om smak står det: «Frisk og elegant, men med en fet undertone. Urter, mineraler og litt pære. Takler fedmen i majonesen fin-fint! Og ler sammen med den ekstra skvisen med lime på toppen.»
Ingredienser til 2-3 dl majones:
* 1 stor eggeplomme, romtemperert
* 1/2 – 1 ts dijonsennep
* 1 ts hvitvinseddik eller sitronsaft
* 1 dl god, MEN IKKE alt FOR STERK! ekstra virgin olivenolje
* 1 – 1 1/2 dl vanlig mild kaldpresset olivenolje
* 1 hvitløksfedd, knust
* 1 ss frisk basilikum, finhakket
* 1 ss bredbladet persille, finhakket
* Salt og pepper
Fremgangsmåte:
Jeg brukte en håndmikser, men det går an å bruke en foodprosessor også.
Pisk sammen eggeplomme, sennep, urter, hvitløk, salt, pepper, og eddik/sitronsaft, til det er godt blandet sammen og «skummer».
Så begynner morroa: Tilsett olivenoljen først i bare noen dråper av gangen mens vispen/mikseren går. Når eggeplommen har fått tatt til seg dråpene kan du øke forsiktig på og gi den en tynn, tynn stråle med olje. Pust innimellom og se at det ikke skiller seg. Plommen trenger tid for å ta til seg sin nye partner…Smak også underveis om den er riktig balansert med syre, salt og pepper.
Og slik går no dagan. Du heller forsiktig, eggeplommen svelger unna oljen. Til slutt sitter du der med majones. Gratulerer!
Hvis det går åt skogen, og majonesen blir for tykk og skiller seg, og livet plutselig ikke er så herlig lenger, så kan du tilsette bittelitt kokende vann til majonesen. Det kan hjelpe deg og den.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: