Torsk med kremet spinat, hvitløk og bacon

Jeg holder på med en liten oppussing av Spiselandslaget. Vi ligger i hardtrening og vil opp noen nivåer, blant annet på fotofronten.

Derfor blir det noen gode, gamle oppskrifter i reprise nå fremover, men i ny drakt.

Sist jeg laget denne retten (for 2 år siden…), brukte jeg skrei og guanciale. Denne gangen brukte jeg torsk og bacon. Begge deler ble nam-nam. Velg selv hva som passer deg best.

———————————————————————–

Bacon og torsk er ikke helt på trynet. Det er faktisk surf and turf på sitt aller beste. Kombinasjonen har vi sett før, smakt før og elsket før, i form av for eksempel lutefisk med bacon og boknafisk med bacon. Men bacon og dess like kan være mange ting. Har du smakt det som på italiensk heter guanciale?

Guanciale er urøkt og fettrikt kjøtt fra kjakene til grisen, og i klassisk autentisk spaghetti carbonara fra Roma skal det brukes guanciale, og ikke bacon eller pancetta. Har jeg alltid visst dette? Niks! Jeg lærte det av gjengen på Via Italia på Mathallen.
Etter en samtale på mail fikk jeg luftet savnet mitt etter en vaskeekte carbonara lik den jeg spiste i Roma for et par år siden. Det var noe av det beste jeg hadde smakt på carbonara-fronten, og jeg visste at det var på grunn av «pancettaen» som var brukt, så jeg saumfarte alle utsalgssteder av pancetta i Oslo, og eksperimentert med ulike typer uten å treffe spikern helt på hodet. Men så kom Via Italia og spurte mildt: «Har du prøvd guanciale noen gang?»

Eureka!! Der satt den!

Men guanciale kan brukes til flere ting en klassisk carbonara, altså. Den kraftige smaken er nesten vanedannende. Man blir grådig! De første assosiasjonene jeg fikk var til spekeskinka som bestemor i Skjåk lagde i gamledager, og som ingen siden har kunnet matche, spørru meg.

Ingredienser til 2 personer:

* Ca 300 g torsk eller skreifilet

* Noen blader fra en frisk urteplante (jeg brukte salvie)

* Olivenolje

* 250 g frisk spinat

* 2 hvitløksfedd, finhakket

* Ca 40 g guanciale (eller bacon), i strimler/terninger (du kan selvfølgelig bruke bacon eller pancetta hvis nærbutikken din ikke bugner over av grisekinn fra Romas provins….)

*  2 dl matfløte

Slik gjør du:

Skjær fisken i serveringsstykker og legg den i en oljet ildfast form. Salte og pepre, legg urteblader pent på toppen av fisken og dynk med litt mer olivenolje. Stek på varmluft 175 grader i 10-12 minutter, og fisken flaker vakkert hvis du presser på den med en gaffel.

I en stekepanne steker du guanciale (eller bacon som sprøstekes) på middels varme til den er transparent og har svettet ut en del av fettet sitt. Så tilsetter du finhakket hvitløk, gir den et par runder med kjakene og så tilsetter du spinaten. Hvis du synes spinaten tar enormt med plass i panna, kan du jo hakke den litt på forhånd.

Når spinaten har falt sammen, tilsetter du fløten og lar det hele få surre noen minutter. Smak før du tilsetter salt. Guanciale er nemlig salt i seg selv. Og så: Rikelig med grovkvernet sort pepper.

Da er det bare å servere. Jeg hadde potetmos ved siden av, og siden jeg hadde glemt å kjøpe melk ble det en kick-ass-potetmos med bare smør og fløte…..!