Ezogelin Corbasi, heter denne tyrkiske suppa.

Første gang jeg smakte den var på Oslos beste og mest autentiske kebabrestaurant, i Trondheimsveien: Istanbul. Ja, jeg sier restaurant, men vi kan godt kalle det en café også. Det eneste vi ikke kan kalle det, er sjappe. Kebab er ikke opprinnelig en kokkelimonke-rett fylt til randen av rar dressing og mais fra boks. Det er ikke egentlig noe man kliner inn trynet med klokka 03.15 en lørdagsnatt når man har fem i promille. Så hvis du vil vite hva kebab faktisk er, så kan du besøke Istanbul i Trondheimsveien.

Men det var denne linsesuppa vi skulle snakke om.

Det hører også en historie til Ezogelin Corbasi, som det er laget både folkesanger og filmer om i Tyrkia. Kort fortalt går historien slik:

Den vakre Ezo (nei, Corbasi var ikke etternavnet hennes…corbasi er «suppe») bodde med foreldrene sine i landsbyen Dokuzyol, som var et gjennomfartssted for pilegrimsreisende. Fordi hun var smellvakker var hun selvfølgelig beundret av mange menn som fartet igjennom landsbyen, men likevel var det liksom ingen som slo ordentlig til, og foreldrene ble etter hvert bekymret, og sikkert innmari masete og slitsomme. Noen som kjenner seg igjen…?

Uansett, en dag ble hun endelig gift, men med en stor tosk, viste det seg! Jadda, for etter en stund forelsket han seg nemlig i en annen. Hjerte-smerte. Stakkars Ezo må ha vært fullstendig knust, men etter hvert dukket det opp en ny mann i livet hennes, og han tok henne til sin hulde viv. Dessverre insisterte han på å ta henne med seg vekk fra familien og helt til Syria. Der satt hun med gullmedalje i hjemlengsel og ei hurpe til svigermor, og det var visstnok til hurpa at hun laget denne suppen (og da skulle man jo tro at suppen smaker forjævelig. Men den gjør ikke det, altså! Den er helt nydelig…).

Ezo fikk 9 barn og døde av turberkolose på 1950-tallet. Lag suppa hennes for å hedre hennes minne, og som en sympatierklæring til alle forsmådde stakkarer med knust hjerte, ei megge til svigermor og en hoste som aldri gir seg 🙂

_________________________________________________________________

Ingredienser 4-6 personer

1 løk, finhakket

3 hvitløksfedd, finhakket

1 ts paprikapaste (kan sløyfes hvis du ikke finner)

2 ss tomatpuré

2 ss paprikapulver

2,5 dl røde linser

1/2 dl ris

1/2 dl bulgur (kan sløyfes hvis du ikke finner)

1-2 ss tørket mynte

1,5 l kylling- eller grønnsakskraft

Salt/pepper

1 ts sukker

Sitronbåter til servering

______________________________________________________________

Stek løk og hvitløk blanke i olivenolje. Tilsett tomatpuré og la den steke et par minutter, og tilsett så sukkeret.

Så har du oppi paprikapulver og paprikapaste, gir dem et par runder i gryta med sleiva, og så har du oppi linser, ris og bulgur.

Rør rundt og ha så oppi kraften…og den nesten viktigste ingrediensen: Tørket mynte! (frisk mynte funker ikke på samme måte, sorry).

Smak til med salt og pepper, sett på et lokk og la det koke ca 30 minutter, til risen og bulguren er møre. Linsene blir sikkert fort møre. Hvis du synes det blir lite væske igjen i gryta mens det koker, tilsetter du mer.

Når suppen er ferdig pleier jeg å gi den et par svosj! med stavmiksern. Da blir den så glatt og fin. Den skal være fyldig, men ikke tjukk som graut.

Servér med brød ved siden av, og skvis sitronsaft over suppen.

0 comments on “Tyrkisk linsesuppe med mynte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: