Faren min døde.
To ganger døde han.
Første gang da jeg fremdeles var barn, og han reiste tilbake til sitt hjemland Danmark…og ble der.
Andre gang da han drakk seg ihjel og ble funnet død hjemme i sengen sin på Fyn første februar i år.
Men i tidsspennet mellom disse to bortgangene, lærte han meg mye av det jeg i dag kan og vet om mat og matlagning.
Man køddet ikke med Jens Aagaard om mat. Og man køddet ikke med Jens Aagaard om kunst og musikk. Han var billedkunstner, musiker, sjømann og tidligere kokk.
Vi snakket sammen på telefonen, og vi skrev brev når vi ikke kunne være sammen. Hver samtale inneholdt bestandig spørsmålet «hva skal dere spise i dag?», og så en nøye gjengivelse av dagens måltider, og kanskje til og med en kjapp tur innom hva man ellers hadde spist av gode saker i løpet av uka, hvis tellerskritt og lommebok tillot at man brukte tid på dette.
Den eneste gangen han spiste ferdigmat, eller mat som han ikke selv hadde laget fra bunnen av, var den siste tiden før han døde for andre gang.
Han veide 45 kilo. Han drakk store glass med sprit iblandet melk («jeg simpelthen elsker melk!») (og melken var økologisk, selvfølgelig…), han hadde diabetes 2, skjøt insulin for å holde blodsukkeret nogenlunde stabilt, en tilbakevennende cyste på bukspyttkjertelen, han hadde hatt slag, og han kunne knapt gå etter å ha slått en svær sprekk i hofta da han tryna på badet.
Påsken 2013 skjønte jeg at dette året ble det siste vi skulle ha sammen.
Han sa: «Jeg har ikke matlyst.»
Jeg satt på en stol i stua/atelieret hans og så ham urinere i en flaske mens han satt i sofaen. Han kunne ikke reise seg selv – eller med hjelp – raskt nok for å nå ut på badet.
Han var skinn og bein. Lignet en straffange fra andre verdenskrig. Han satt nesten bortgjemt i en sky av sigarettrøyk og hadde alle spritflaskene (tomme og fulle) innen rekkevidde, samt flasken til å tisse på og en bøtte til å kaste opp i.
På staffeliet sto et uferdig maleri. I et skap på soverommet sto trekkspillet.
Vi snakket om mat. Vi snakket om skalldyr og fisk, og han snakket om pinnekjøtt og lutefisk som han elsket. «Jeg elsker lutefisk! Sender du meg en pakke til jul slik du pleier?»
Men akkurat der og da ville han ikke spise noe.
Jeg kjøpte sushi.
«Jeg elsker sushi!» sa han.
Så spiste han to biter. Og var mett.
Jeg stekte laks. Lot den være rå i midten fordi det var lettere for ham å svelge rå fisk. Glattere tekstur. Jeg lagde en kjølende saus ved siden av med creme fraiche og gressløk. Helt enkelt.
«Jeg elsker fisk, min skat!»
Vi satt i sofaen sammen. Spiste fra hver vår lille tallerken. Han tok en bit i munnen. Tygget. Tygget. Tygget og tygget. Svelget, endelig. Så en bit til. Den vokste i munnen på ham, jeg så det. Brakk han seg? Jo, nei, han fikk den ned. Bit nummer tre. Han konsentrerte seg nå, men pekte til slutt på bøtta. Jeg rakte ham den så fort jeg kunne, og så var alt tapt.
Skjærtorsdag 2013 sto jeg alene i mørket på stranden ved Storebælt og visste at han skulle dø. Av sprit. Og av sult. Det var faens til ironi i den siste dødsårsaken.
Men så ville han plutselig ha en sommer til med barnebarnet, og tok seg sammen.
Den sommeren fikk vi. En uke med knall blå himmel, hver dag. Han var fremdeles avmagret, men mobil nok til å kunne bevege seg ut. Mobil nok til å kunne bevege seg rundt ved kjøkkenbenken også.
Og vi fikk et siste måltid tilberedet av ham.
Han brukte hele dagen på å lage det. Ting tar tid når man knapt kan gå, men insisterer på å lage mat fra bunnen av slik man alltid har gjort.
Fersk hummer, ferske håndpillede reker, hjemmelaget majones, fynsk rygeost, reddiker, danske nykartofler, ferskt rugbrød og franskbrød, hvitvin i melkeglass og fersk fiskefilet. Alt av topp kvalitet. Som allerede sagt: Hjemmelaget majones… håndpisket!! (ingen elektriske miksere der i gården!), rygeost fra den lille ostebutikken…
Et lekkert, hjemmelaget og verdig siste måltid sammen. Han spiste godt. Og så var vi sammen på stranden ved Storebælt.
Som barn fløy jeg alene til Danmark hver sommer for å være sammen med faren min. Jeg hadde SAS-mappe rundt halsen hvor det sto at jeg reiste alene, og bak mappen hadde jeg et hjertet som klapret som en kastanjett.
Hver morgen, hver sommer, syklet eller gikk han til bakeren grytidlig for å kjøpe fynsk brunsviger til meg. Det beste jeg visste!
Den ble spist med skje, så fettete var den.
Man får brunsviger som ikke er så fettete også, men de brunsvigerne kan noen andre spise. Jeg liker dem klissete, søte og fete.
Jeg gikk opp 3 kilo hver sommer i Danmark.
Denne fynske kaken er hellig for meg. Det er knyttet så mange minner og matemosjonelle krummelurer til den, at det halve kunne vært nok.
Jeg har bare laget den selv én gang tidligere. Det var til en jeg kjenner som også har familie fra Fyn, og som forsto nøyaktig hvordan det var å gå opp 3 kilo hver sommer etter ferie hos den danske familien.
Nå har jeg laget den igjen, og deler den med dere.
Den er best samme dag som den lages, så lag den helst hvis du vet at dere er mange nok til å spise den opp. Ellers tar du bare restene til frokost dagen etter.
Ingredienser:
Bunn:
* 250 g hvetemel
* 25 g sukker
* 1/2 pakke tørrgjær
* 1 1/2 dl lunken h-melk
* 25 g mykt smør i terninger
* 1 klype salt
Fyll:
* 100 g smør
* 120 g brunt sukker
* 2 ss mørk eller lys sirup
* 1/2 ts kanel
Fremgangsmåte:
Til bunnen blander du mel, sukker, salt og tørrgjær.
Tilsett den lunkne melken og smørterningene og kna alt sammen. Jeg brukte hendene, men bruk gjerne en kjøkkenmaskin hvis du har det. La det knas til en glatt, jevn og smidig deig.
Sett til heving et lunt sted en times tid.
Til fyllet smelter du brunt sukker, smør, kanel og sirup til en glatt glasur.
Ha den hevede deigen rett i en smurt kakeform (27 cm) og klem den utover sånn at den dekker formen. Lag små fordypninger/hull med fingrene som fyllet kan renne ned i senere.
Hell over fyllet og sett det hele til heving igjen på et lunt sted ca 30 min – 1 time.
Stek midt i ovnen på 200 grader, i 15 minutter.
Servér med svart kaffe ved siden av, og kjenn hvordan livet ikke er det verste man har.
Maj-Britt Aagaard 
Tenk at det denne påska skulle det være en matoppskrift som rørte mest ved meg. Håndrørt. Ikke noe sånt forbandet skvalder.
Takk 🙂 Og ja: Håndrørt. Over tid. Lang tid.
Å miste sin far innebærer at man blir litt mer voksen, da man ikke kan være fars lille pike mer. Vet alt om det. Rørende oppskrift på en kake som får tennene til å løpe i vann. Du skriver godt, både om mat og om fedre:-)
Tusen takk 🙂 Kaken er også veldig god. Anbefales! Både for piker og voksne.
Takk for en skjør og vakker historie. Godt du har gode minner, og deler en bit av kake, far og Danmark. God påske, Maj-Britt!
Selv takk for varm respons. Og riktig god påske 🙂
Takk for at du deler med oss om livet!! God påske til deg og dine!
Selv takk og riktig god påske! 🙂
Takk for at du deler en vond og vakker historie. Kaken skal prøves 🙂
Riktig god påske til deg og dine!!!
Det er helt sikkert en historie mange kjenner igjen, dessverre. God påske til deg og dine! 🙂
Å kjære! Jeg skulle bare finne igjen oppskriften på kylling med snørrogførti hvitløk, og så finner jeg dette. Nydelig! Ordene, altså. Og kjærligheten i dem. Maten får jeg lage når jeg er ferdig med å tørke tårer!
For en vakker historie! Å dele et godt måltid med nære og kjære er en gave. Da min mor ble syk for noen år siden var måltidene hun orket de beste stundene vi hadde sammen. Takk for at du delte historien – og oppskriften!
Selv takk, Guro. Ja, måltidene er og blir viktige, av så mange grunner. Takk for at du du deler litt av din historie også 🙂 Hilsen Maj-Britt
Wow!
*rørt&sulten*
Så fint skrevet!
Takk 🙂
Jeg ble så glad da jeg tilfeldigvis så oppskriften under «blogger jeg følger» på Trines matblogg, for jeg har familie på Fyn og varme gode minner fra brunsviger (tantes variant hadde godteri på toppen til bursdag) – og så var det denne vakre teksten som gjør at jeg sitter her og gråter. Takk for oppskrift og tusen takk for teksten
Åh, så ekstra hyggelig og fint med tilbakemelding fra en med-Fyn-boer! He-he… Ja, jeg husker at man kunne få brunsviger formet som kakemann med pynt til bursdager. Jeg har fremdeles tante, onkel og kusiner på Fyn, og besøker dem så ofte jeg kan. Da er det brunsviger hver morgen. Jeg går til bakeren og kjøper dem til datteren min, tradisjonen tro 🙂
Veldig hyggelig tilbakemelding som jeg stor pris på, Vivill. Tusen takk!
Det er en fryd å lese dine sider og samtidig veldig rørende. Sitter her litt blank i øynene når jeg egentlig bare var på jakt etter oppskrift på Brunsviger og leverpostei. Akkurat ferdig med en god porsjon frikadeller. Med dansk mor ligger mitt midt i hjertet av i det danske matfatet. Tusen takk.
Hei Synnøve 🙂
Tusen takk for veldig hyggelig melding. Gleder meg at du fant det du lette etter på gode, danske klassikere her på bloggen. Skal snart i gang med en runde leverpostei, og da skal det også tas nye bilder. Mulig det blir en brunsviger også…En riktig god jul til deg og dine! P.S: Blir det and på juleaften…? 🙂
Det blir nok ikke and, men ribbe, men rødkål efter mors oppskrift. Og ris a la mande med lune kirsebær. Anden ble forøvrig fortært for et par uker siden – da også med rødkål.
Leverposteien var fantastisk god. Fulgte rådet og puttet i fryseren før baking.
Nå skal det bakes jødekager.
Med ønsker om en gledelig jul og mye god mat.
Høres deilig ut! Riktig god jul! 🙂
Tilbaketråkk: Masterchef Spesial: En stemningsrapport fra den første uken. | Spiselandslaget
Fabelaktig beskrivelse av barndom, kjærlighet og mat! Stå på Maj-Britt! Og grattis med Masterchef – du er en verdig vinner!!! Vi heiet på deg hele veien til mål 🙂
Tusen takk for at dere heiet! 🙂 Og takk for pene ord. Mat har alltid vært kjærlighetsspråket i min nærmeste familie. God helg!:)
Reblogged this on Alt godt and commented:
Eg må berre beklage at eg ikkje klarer å halde tritt og lese alle dei fantastiske matbloggane som finst. Men ved ei tilfeldigheit kom eg over denne, og eg må berre dele dette innlegget. Den uhøgtidelege og ærlege måten Maj-Britt Aagaard deler den fine og triste historia om far sin på rører meg veldig. Og eg er sikker på at den kaka er god og.
Tusen takk, Gunda 🙂 Og helt riktig antagelse: Kaka er god 😉 Stor klem fra Maj-Britt
Tusen tak for ditt flotte innlegg, Jeg søgkte efter brunsvier. Min oppvekst var lig din på noen måder, jeg reiste med sas mappe rundt halsen.Til min farmor og farfar lige på andre side av lillebelt broen. Fra deg, Min farmor lagde ofre brunsvier, det er noge av det beste jeg kan tenke meg og lage akkurat i dag.
Tusen takk for ditt hjærtenære innlegg.
Ja, vi er nok mange som har varme minner fra somrene i Danmark i barndommen. Jeg kom alltid hjem til Oslo med litt tykkere kinn 😉 Danmark har alltid, og vil alltid, stå mitt hjerte nær. Gleder meg til neste besøk 🙂
Tilbaketråkk: Mitt beste matminne | Maj-Britt Aagaard
Fint å lese litt om Jens – det dukker opp fine minner som jeg ikke husker at jeg hadde. Likte så godt å være på besøk hos dere og Leo, og det var hos dere at jeg lærte å spise den gule plommen i et bløtkokt egg. Stor stas. Har forresten fortsatt den settekassen faren din lagde til meg. Hils til Bjørg også.
Takk for hyggelig melding, Elisabeth 🙂 Ja, han var en kompleks fyr med et kunstnersinn uten sidestykke. Tenk at du har den settekassen ennå! Jeg har også en, den står hos mamma. Hadde han levd i dag, ville han lært Olivia å like eggehviten i det kokte egget 😉 Du må hilse masse til hele familien fra meg! Stor klem
Hei, takk for deling. Heller du sausen varm på deigen. Hvis ikke stivner vel sausen?
Mvh
Hege
Hei Hege! Jepp, sausen skal helles rett på deigen mens den er varm.
Takk🥰