Hva er ditt sterkeste/beste matminne? Hver gang en journalist stiller meg det spørsmålet, begynner jeg å søke i hukommelsen etter den ene gangen jeg var på et spisested eller i en spesifikk situasjon, hvor noe spektakulært godt ble servert. Helt feil, selvfølgelig, å søke etter matminnet mitt der. For de sterkeste matminnene er som regel de med tradisjoner.

De sterkeste matminnene våre, er en solid og integrert del av hvem vi er. Matretter og ritualer som har gjentatt seg over tid og satt spor. Det er arvesølv. Matminnene kan være søte, sterke og beske. Være ispedd salte tårer fra enten latter eller vemod.

Ta det siste måltid. Hva ville jeg valgt? Hvis jeg skulle spise en siste gang før jeg skulle dø? Hvilke smaker ville jeg valgt ut blant de tusener av smaker som finnes?

Jeg leste en artikkel for mange år siden, hvor man fikk detaljer rundt de siste måltidene til flere av fangene med dødsdom, i et amerikansk fengsel. Det er noe av det mest gripende jeg har lest. Fordi matrettene de valgte sa så mye om hvem de hadde vært, og om hvor de kom fra. De kunne snakket om oppvekst og forholdet til mor og far, ekskona og ungene, i evigheter, men å få vite hva de ville spise en siste gang, fortalte så mye mer. Det ga dem et nytt lag. Selv massemorderen fikk et snev av menneskelighet når han ydmykt, og med noe som minnet om sjenanse, fortalte at han ville ha back ribs, coleslaw, potetmos og saus. Som om noen hadde bedt ham om å dele sine innerste hemmeligheter og drømmer. Han virket sårbar.

Mat er mer enn fôr og ernæring. Det er også følelser. Det er sjel, hjerte, forventning, kos, intellekt og en slags sårbarhet dypt forankret i oss. Fordi vi trenger mat for å overleve. Uten mat dør vi. Og uten kjærlighet og følelse av tilhørighet dør vi. Det er basale behov som strekker seg milevis utover det pragmatiske. Det er mer enn kjapt, sunt og billig, som er det de aller fleste kaster etter oss, der vi løper gjennom hverdagen mens vi prøver å oppnå kontakt med oss selv. «Denne lager du på 20 minutter!»

Mat er også mer enn å «imponere gjestene dine». Jeg blir grinete når jeg leser den setningen som innsalgstekst. Blir mett med en gang. Imponere gjestene mine? Jeg vil vel heller glede dem, tenker jeg. Jeg skulle imponere med mat de to ukene jeg var med i MasterChef. Og gjerne på 20 minutter! Lagde jeg den beste maten noensinne? Selvfølgelig ikke. Men det var ganske imponerende hva jeg kunne få til på de 20 minuttene, da 🙂 Og god underholdning.

Filmen i dette blogginnlegget, laget Matias og jeg i Danmark, og den er ganske enkelt en oppskrift på brunsviger. Den forteller om et av mine viktigste matminner, som er en ganske enkel kake fra Fyn. Skulle jeg valgt et siste måltid, ville det nok blitt lutefisk til hovedrett, og brunsviger til dessert. En kokko kombo, men ganske fint likevel, og noe som sier mye om meg og hvor jeg kommer fra.

Hva er ditt sterkeste matminne? Hva ville ditt siste måltid ha vært? Skriv gjerne i kommentarfeltet!

Og del gjerne dette blogginnlegget med venner, så samler vi matminner fra flere.

2 comments on “Mitt beste matminne

  1. Takk for fint, og viktig, innlegg om matminner. Mat og følelser har et sterkt forbund. Og sanseopplevelser, som mat også er, gir rask og intens tilgang til minner. Lukter, smaker, teksturer – åpner bredbånd til barndommens rike. Jeg har også danske aner – og brunsviger er et sterkt og godt barndomsminne. Min mor bakte den i langpanne – og jeg husker det som en syndefull sukker & kanel-bonanza. Grenseløst godt! Bløtkake go home – jeg ville heller har brunsviger til gebursdagen min!

    Jeg tror ikke at jeg er istand til å hente frem et matminne som topper alle de andre. Men jeg er helt sikker på – at dersom jeg skulle spise for siste gang, – så ville jeg gjerne hatt noen ganske ferske lomper eller lefser, de skulle være myke, tynne og hjemmebakt. Og jeg ville hatt godt, salt smør. Og jeg ville hatt et glass med ordentlig moden pultost. Ordentlig moden pultost er pissegul og bløt i konsistensen. Lompene skulle smøres med tykke lag smør – og oppå det tykke smørlaget, skulle klines pultost over det hele. Lompa skulle rulles sammen – og der – der har du den! . Hvis dette var meg, type 7, 10, 13 – år – så skulle jeg hatt et stort glass iskald melk ved siden av. Men siden jeg er atskillig eldre og ikke har drukket melk på mange år – så tror jeg at jeg i dag ville gått for en kopp svart kaffe. Og så skulle det vært sommermorgen, og sol på trappa.

    • Kjære Sissel, tusen takk for at du deler et deilig matminne, som nå har gjort at jeg vil kjøpe pultost i morgen. Det er jo sååå godt! Klem og god søndag fra meg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: