Alltid vil jeg hit: Brøndums

Det står en høy, mager og sliten mann i resepsjonen på Brøndums gjestgiveri. Året er 1859, sommeren kryper sakte mot slutten. Om et par uker, i september, kommer det helt spesielle blå lyset til Skagen. Det som legger seg over ettermiddagene og i skumringen får hav og himmel til å inngå ekteskap, smelte sammen i horisonten.

Mannen har reist med hest og vogn fra Jerup, nesten tre mil lenger sør, og har så absolutt nytt utsikten langs veien ved havet, bevares. Men nå er det på tide med mat og hvile. Når han ser seg rundt, fremdeles med ganske milde øyne, peker den store skjeve nesen hit og dit som en stødig værhane. Han er en bereist mann. Har bodd på slott og herregårder over hele Danmark og ute i verden. Han er ansett som en god gjest å ha i hus, og dette er bare ett av mange stopp på Den Store Jyllandsreisen han nå har bestemt seg for Det romler ubarmhjertig i magen, og skulle han tjent penger på å selge smil akkurat nå, ville han endt opp i fattigdom igjen, slik han en gang vokste opp med i Odense.

Den høygravide Madam Brøndum, som eier og driver gjestgiveriet sammen med sin mann Erik, står i kjøkkenet. Hun får straks beskjed om hvem som har ankommet. Det hviskes og tiskes litt ekstra blant de ansatte, og alle vil de ta en titt gjennom døren for å få et glimt av ham: H.C. Andersen.

Han må få noe av det beste Skagen har å by på! tenker Madam Brøndum og sender en av de yngste pikene ut for å skaffe noen lekre ferske rødspetter fra stranden. Så fortsetter hun vel selv i kjøkkenet. Det er mye som skal gjøres, og hvile får hun ikke selv om hun kan nedkomme når som helst. Det rykker hardt i sommerens siste muskelkramper hos både tilreisende, som det blir noen flere av for hvert år som går, og fastboende.

Oi, som det lakker og lir med den piken! For hun skravler litt her og fniser litt der på sin vei. Med Jesper og Lars og med Knud og en nabo. Det er så mange og så mye som skal fortelles, og tiden er en gammel uvenn hun har fortrengt for lenge siden sammen med litt for store tresko etter et eldre søsken. Lykkelig uvitende er hun, i hvertfall en stund til, om at den gode herr Andersens blodsukker smeller i gulvet så hardt, at han uten å legge fingrene imellom, og med en dikters vokabular, buldrende gjør det tydelig for den høygravide Madam Brøndum, nøyaktig hva han mener om dette gudsjammerlige stedet og deres service som holder tempoet til slimsnegler.

Den samme natten, etter at hotellgjest Andersen har spist et annet sted, roet nervene og siden sovnet i en seng på Brøndums som bestilt, får Madame Brøndum rier og føder sin datter: Anna Kristine Brøndum. Anna Kristine går inn i en stolt familietradisjon der broren Chresten fortsetter driften av gjestgiveriet, mens hun selv gifter seg med en av Danmarks største malere fra denne epoken, Michael Peter Ancher, Hun maler også selv. For mange kvinnelige kunstnere blir hun et forbilde og utgjør en viktig bestanddel av miljøet rundt Skagenmalerne.

I dette boltrer også medlemmer fra vår egen Kristiania-bohem seg. De finner inspirasjon og påfyll i selskap med likesinnede, omgitt av en natur og et lys som trekker folk med tilsvarende kunstnerintensjoner den dag i dag.

Hvis det finnes ett sted utenfor mitt eget hjem jeg alltid vil tilbake til, så er det Brøndums. Ikke fordi jeg har bodd der utallige ganger og har hundre minner i kofferten. Jeg har faktisk bare vært der to korte ganger. Nei, jeg vil tilbake fordi det var et godt sted å være umiddelbart i det jeg trådte innenfor døren. Tradisjonene og historiene som bor i disse murveggene og skjeve knirkete tregulvene, er mange. Navnene som har drukket, spist,hvilt, sovet, diskutert, skrevet, elsket og bevret her er imponerende. Komponister, diktere, malere, poeter, forfattere, arkitekter, skuespillere, musikere…og sikkert også en og annen snobb uten talent for stort annet enn å bruk opp arv, og helt vanlige ydmyke folk som til daglig utfører et ærlig stykke arbeid og fortjener en god ferie mer enn noen andre.

Det er ikke navnene fra fordums tid som i seg selv gjør Brøndums til et deilig sted. Jo, selvfølgelig er nostalgien viktig (bad og toalett på gangen). Og tanken på at man kan sove i samme rom som både Karen Blixen og H.C. Andersen er solide variabler. Men viktigst er nok atmosfæren, servicen, omgivelsene, kvaliteten på alt fra mat til interiør og kunst på veggene, til beliggenheten.

Det viktigst for meg da jeg var på Brøndums sist, var kanskje roen. Og da må det nevnes at jeg bare har vært der utenfor sesong, sen høst og tidlig vår, og at det om sommeren skal være et yrende liv.

Roen handler ikke bare om stillhet, men om hele atmosfæren, inklusiv hvordan de ansatte ser ut til å oppriktig like arbeidsplassen sin. Har du vært på steder der de ansatte helt tydelig er overarbeidet, stresset, nervøse, og blir redde for å ta egne avgjørelser? Steder der det fremstår som om besetningen vil rømme bare de får spart sammen nok penger. Jeg får eksem av det.Det skyldes nesten utelukkende alltid en dårlig ledelse. Men på Brøndums virker det som om de ansatte trives. Kanskje ekstra viktig i såpass små og intime lokaler. Jeg får også vite at de aller fleste har jobbet der i årevis. Trivsel, altså. Et gemytt som smitter lik en latter, ikke meslinger.

Hotellet har også egne gjestehus (les mer om disse her), og flere værelser i den såkalte Admiralgården (oppført 1915), litt lenger ned i veien. Hvis egne baderomsfasiliteter er et must for deg, så har de det her.

Det er mye vær, himmel og hav i Skagen. Når sene høstvinder og premature vårvinder krafser på de smårutete vinduene med regn dryppende fra fingrene, er det ingen ting jeg heller vil enn å sitte ved peisen hos Brøndums, lese en bok, drikke kaffe, kanskje bare stirre ut i luften, ligge på sengen med macen (velkommen til 2019…), eller gå lange turer med stort skjerf rundt halsen, gatelangs blant de små husene eller bortover stranden, kikke i butikker, besøke slakter Munch for å kjøpe med meg noe godt hjem. Komme inn til lunsj, nyte en klassisk fisketallerken, ta en øl, kanskje snaps…jeg drikker ikke snaps, men det passet så godt inn her.

Og er det søndag kaster jeg meg kanskje over en av Brøndums nyeste tradisjoner: Kakebordet. Hold dere fast nå, for hos Brøndums har de kakebord hvor du betaler 125,- pr kuvert, og spiser så mye du bare orker, dog på eget ansvar. Du kan velge mellom 10–12 kaker, og de sparer ikke på kruttet eller kremen. Kakebordet er åpent for alle.

Maten på Brøndums er verdt et besøk i seg selv, hvis du nå engang sover et annet sted. Restauranten har alltid hatt et velfortjent godt renommé, og har hatt kjente og respekterte navn på kjøkkenet opp igjennom. Linjen som følges i bunnen er klassisk, og selvfølgelig inspirert av de nordiske sesongene, råvarene og tendensene. Et kjøkken som er tro mot viktige tradisjoner og teknikker, men klarer å være moderne uten å bli tendensiøse eller fjollete.

Da jeg besøkte dem i november, ble jeg vartet opp med full pakke, det som kalles en Inspirasjonsmeny, og døde lykkelig på lakenene etter endt seanse. Du finner sesongens aktuelle menyer og priser her!

Det er selvfølgelig noe fryktelig romantisk ved å nyte et opphold og en middag her i to-somhet, men selv var jeg alene. Det kan også anbefales! Det stemmer nemlig ikke at man ser rar ut alene ved et restaurantbord (og om det så gjorde: hvem bryr seg?). Hvis folk skotter bort, er det ikke fordi de lurer på hvorfor du er alene. De er sannsynligvis mest engstelige for om du hører alt de snakker om.

Og det gjør du jo! Det er ditt privilegium som enslig (og at du kan sitte med mobilen uten å skjemmes det grann).

Heldigvis brydde ikke det svenske paret på nabobordet seg så mye om at jeg var en enslig person med blomkålører for anledningen, og derfor ble de storartet underholdning. Da vi var kommet så langt som til desserten, kunne jeg konkludere med at min egen mor slett ikke er så ille, og at det kanskje ikke er så gærnt å være enebarn når arveoppgjøret skal ordnes.

(Jeg håper de finner ut av det der med fordelingen av nøkler til sommerstedet, stakkars svensker…)

 

Oppholdet på Brøndums er sponset og gjort i samarbeid med Visit Denmark. 

Vil du reise til Skagen og Brøndums?

Hotellets nettsider med booking og all nødvendig informasjon for et godt opphold finner du her.

Fergene går som de alltid har gjort, fra Norge til Fredrikshavn og Hirtshals. Både Color Line og Stena Line har ruter.

Eller fly direkte med SAS til Ålborg eller Aarhus. Fra disse stedene går det også tog til Skagen. Stasjonen i Skagen ligger 5–10 minutters gange fra hotellet.