Første uka etter at Norge stengte, døde all inspirasjon her hos meg. Jeg gikk frem og tilbake mellom jobb og hjem, og hjemme spiste jeg brød med kaviar og speilegg litt for mange ganger til middag. Så satt jeg i sofaen og sjekket nyhetene til det prikket i øynene. Olivia var hos pappa´n sin, men heldigvis har jeg en hund som tror han og jeg er siamesiske tvillinger. Vanligvis har jeg flere bøker jeg leser i, men de ble liggende uåpnet nå.
I stedet begynte jeg å se realityserien «Love is blind» på Netflix. Hadde jeg vært en røyker ville jeg røyka med begge hender.
Fredag snudde forfallet gudskjelov, og inspirasjonen fikk fotfeste igjen. Da kom helgen, og med den, Olivia. Herregud så godt! Vi er vant til å være fra hverandre annen hver uke, men med ny livssituasjon ble det brått sårbart på en helt annen måte. Vi pleier å ses akkurat når vi vil, både hun, faren og jeg. Vi er skilssmisseveteraner og derfor gode venner. Men nå er grensene tydelig merket opp av rød coronamaling. Ingen kontakt utover det som er høyst nødvendig eller akutt. Bestemødrene i vår fragmenterte familie sitter også i hvert sitt hjem alene, den ene i karantene etter å ha kommet hjem fra utlandet. Vi ringes hver dag. FaceTime er fint. Og vi ler mye. Heldigvis kan vi le.
Jeg hadde ikke ledd hvis jeg var permittert. Jeg vet godt hvordan det er å ligge søvnløs med økonomiske bekymringer, katastrofescener på gigalerret i hodet. Det vet moren min også. Hun ble permittert fra servitørjobben sin under børskrakket på slutten av 80-tallet, da jappefesten var over. Med jobben forsvant hjemmet vårt også, som var en tjenestebolig. Ingen jobb, ingen lønn, ingen bolig. Ingen rik familie. Det varte i to nådeløse år. Og eks-svigermoren min har vært studerende og mutters alene med barn samtidig. Det blir man heller ikke feit av. Så når vi ler i dag, tror jeg også det er fordi vi er lettet. Lettet over at det går bra nå, går bra denne gangen. Enn så lenge. Enn så lenge! Har man fått seg en eller to eller tre på trynet før, er man alltid på vakt for knyttnever i ettertid.
Forholdsregler. En finger i jorda. Realitetsorientering og evnen til å omstille seg, helst kjapt. Se stiene i krattet gjennom skogen, lysningen et sted der borte.
Med fulle inspirasjonslager og Olivia på plass, fant jeg frem en idé som har ventet lenge, og som altså er denne rosenkåldeiligheten dere ser her. Hvor mye chorizo og ost dere vil bruke, er opp til dere. Oppgitte mengder er veiledende. Har du bacon, kan du gjerne bruke det. Eller spekeskinke. Eller bare nøtter, hvis det skal være helt uten kjøtt. Da kan du for eksempel steke rosenkålen og løken med en dæsj røkt paprika.
Ordentlig godt ble det!
________________________________________________________________
Ingredienser 2 porsjoner (som egen rett)
400 g fersk rosenkål
1 stor løk
50 g chorizopølse i terninger
50 g hvit geitost (jeg hadde igjen Prestholt geitost fra Hol Ysteri, kjøpt på Bondens Marked i en annen tidsregning)
Krutonger
Friske urter (her ble det kruspersille fordi jeg hadde akkurat det)
_____________________________________________________________
Kok opp en kjele med godt saltet vann. Vask og rens rosenkålen, fjern de aller styggeste bladene ytterst. Del hver rosenkål i to. Kok dem så i to minutter. hell av vannet og sett til side.
Skjær løken i strimler og chorizoen i biter.
Stek løken i olivenolje på middels varme til den er myk og begynner å få farge. Tilsett chorizoen og stek sammen med løken til begge ser ut som de har hatt en sydenferie.
Ha rosenkålen i panna og la den steke sammen med de hjemvendte sydenturistene i to minutter. Salte og pepre.
Ha rosenkål med venner på et fat og fordel geitosten over sammen med enten sprø krutonger eller hakkede nøtter. Til slutt drysser du over friske urter og salter og peprer en ekstra gang. Kan godt sveipe over med litt god olivenolje også.
Serveringsforslag? Vi spiste dette med brød og smør ved siden av som en egen lunsjrett. Men du kan fint ha det som tilbehør også. Kanskje til stekt fisk? Hva med sei, for eksempel?
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Første uka etter at Norge stengte, døde all inspirasjon her hos meg. Jeg gikk frem og tilbake mellom jobb og hjem, og hjemme spiste jeg brød med kaviar og speilegg litt for mange ganger til middag. Så satt jeg i sofaen og sjekket nyhetene til det prikket i øynene. Olivia var hos pappa´n sin, men heldigvis har jeg en hund som tror han og jeg er siamesiske tvillinger. Vanligvis har jeg flere bøker jeg leser i, men de ble liggende uåpnet nå.
I stedet begynte jeg å se realityserien «Love is blind» på Netflix. Hadde jeg vært en røyker ville jeg røyka med begge hender.
Fredag snudde forfallet gudskjelov, og inspirasjonen fikk fotfeste igjen. Da kom helgen, og med den, Olivia. Herregud så godt! Vi er vant til å være fra hverandre annen hver uke, men med ny livssituasjon ble det brått sårbart på en helt annen måte. Vi pleier å ses akkurat når vi vil, både hun, faren og jeg. Vi er skilssmisseveteraner og derfor gode venner. Men nå er grensene tydelig merket opp av rød coronamaling. Ingen kontakt utover det som er høyst nødvendig eller akutt. Bestemødrene i vår fragmenterte familie sitter også i hvert sitt hjem alene, den ene i karantene etter å ha kommet hjem fra utlandet. Vi ringes hver dag. FaceTime er fint. Og vi ler mye. Heldigvis kan vi le.
Jeg hadde ikke ledd hvis jeg var permittert. Jeg vet godt hvordan det er å ligge søvnløs med økonomiske bekymringer, katastrofescener på gigalerret i hodet. Det vet moren min også. Hun ble permittert fra servitørjobben sin under børskrakket på slutten av 80-tallet, da jappefesten var over. Med jobben forsvant hjemmet vårt også, som var en tjenestebolig. Ingen jobb, ingen lønn, ingen bolig. Ingen rik familie. Det varte i to nådeløse år. Og eks-svigermoren min har vært studerende og mutters alene med barn samtidig. Det blir man heller ikke feit av. Så når vi ler i dag, tror jeg også det er fordi vi er lettet. Lettet over at det går bra nå, går bra denne gangen. Enn så lenge. Enn så lenge! Har man fått seg en eller to eller tre på trynet før, er man alltid på vakt for knyttnever i ettertid.
Forholdsregler. En finger i jorda. Realitetsorientering og evnen til å omstille seg, helst kjapt. Se stiene i krattet gjennom skogen, lysningen et sted der borte.
Med fulle inspirasjonslager og Olivia på plass, fant jeg frem en idé som har ventet lenge, og som altså er denne rosenkåldeiligheten dere ser her. Hvor mye chorizo og ost dere vil bruke, er opp til dere. Oppgitte mengder er veiledende. Har du bacon, kan du gjerne bruke det. Eller spekeskinke. Eller bare nøtter, hvis det skal være helt uten kjøtt. Da kan du for eksempel steke rosenkålen og løken med en dæsj røkt paprika.
Ordentlig godt ble det!
________________________________________________________________
Ingredienser 2 porsjoner (som egen rett)
400 g fersk rosenkål
1 stor løk
50 g chorizopølse i terninger
50 g hvit geitost (jeg hadde igjen Prestholt geitost fra Hol Ysteri, kjøpt på Bondens Marked i en annen tidsregning)
Krutonger
Friske urter (her ble det kruspersille fordi jeg hadde akkurat det)
_____________________________________________________________
Kok opp en kjele med godt saltet vann. Vask og rens rosenkålen, fjern de aller styggeste bladene ytterst. Del hver rosenkål i to. Kok dem så i to minutter. hell av vannet og sett til side.
Skjær løken i strimler og chorizoen i biter.
Stek løken i olivenolje på middels varme til den er myk og begynner å få farge. Tilsett chorizoen og stek sammen med løken til begge ser ut som de har hatt en sydenferie.
Ha rosenkålen i panna og la den steke sammen med de hjemvendte sydenturistene i to minutter. Salte og pepre.
Ha rosenkål med venner på et fat og fordel geitosten over sammen med enten sprø krutonger eller hakkede nøtter. Til slutt drysser du over friske urter og salter og peprer en ekstra gang. Kan godt sveipe over med litt god olivenolje også.
Serveringsforslag? Vi spiste dette med brød og smør ved siden av som en egen lunsjrett. Men du kan fint ha det som tilbehør også. Kanskje til stekt fisk? Hva med sei, for eksempel?
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: