Kremede tomatbønner

Fort, fort bortover stiene, over røttene, konglene, gjennom skogen der lukten av liljekonvall flørter i forbifarten. Og bikkja som drar i båndet, den har også oppfattet at nå er det siste sjanse av ett eller annet slag, at nå må det beines for å rekke en ferge, for det finnes ingen ny mulighet før i morgen formiddag. Mørke skyer over oss siger sammen i klynger til et kveldsmøte og snart blir vi våte.

Et lyn skjærer en flenge i mørket, 1001-1002-1003, etterfulgt av et langdrygt brak rallende over Oslofjorden. Han stanser, klemmer hånden min hardere. «Så! Så kommer han!» roper faren min på begeistret dansk. «Så kommer Tor og Mjølner! Og så skal vi faen meg få fart på! Ho ho!» Tresko og malerbukse, sixpence og bart.

Men vi får ikke nok fart på. Kanskje er det de korte beina mine som bremser oss. Rottweileren er det i hvertfall ikke. Han har lagt de 50 kiloene sine på forbeina og trekker som en hest, vil hjem, kjenner at noe må skje.

Ute av skogen, på toppen av den lille bakken som er siste etappe ned til brygga på Gressholmen, der ser vi den siste fergen inn til Oslo gi gass før den setter kursen mot Vippetangen, og lar oss tre bli stående igjen alene på bakketoppen.

Så kommer regnet.

Helomvending. Tilbake samme vei som vi kom, over enda sleipere røtter nå, under dryppende nåletrær og usynlige spindelvev som plutselig blir synlige, fulle av dråper. Nye flerrer av lys og romlende bulder, bifalt av enda mer høylytt dansk begeistring. «Hører du Mjølner? Hører du klovene til Tanngrisner?» Tilbake til den lille seilbåten i havna med alle de andre båtene som dupper ensomme og tomme nå, og vi beiner bortover brygga så det skvulper mellom plankene under oss, må ikke skli, forsiktig! finner vår båt «Gamle Ørn», kommer oss i le, i kahytten, bikkja rister seg, lukten av den våte pelsen, og ellers dieselolje og litt mugg og tjære og saltvann og harpiks og den litt sure, men deilig tørre vattdynen med store brune og gule blomster som jeg får surret rundt meg etter at de våre klærne er hengt opp. Sitter på benken langs styrbord side, bena i lotusstilling, lener meg bakover, kjenner båtshaken mot korsryggen der den ligger i sprekken mellom putene og veggen. Regnet mot taket, mot dekket, mot vannoverflaten der ute. Den svake gyngingen. Tauverket lett daskende mot masten («for helvede…jeg skal ha feste det tauverket bedre før vi legger oss»), som ikke må bli truffet av lynet.

Han tenner en lykt, romsterer i et skap, finner stormkjøkkenet, rødspriten, zippolighteren der navnet hans og en kjærlig hilsen er inngravert, finner den i innerlomma på den våte dongerijakka som henger på en spiker over en oransje redningsvest. Finner en boks med tomatbønner i underskapet, boksåpneren, noe smør i en boks, er ikke harskt, ble med ut i morges da vi dro for en dagstur, får fyrt opp stormkjøkkenet, tomatbønnene i smøret i den lille kasserollen, og duften som brer seg utover. Sukket fra det digre sorte dyret som har lagt seg til rette på dørken.

«Tror du vi får kjeft i morgen når vi kommer hjem?» sier han og ler nervøst, faren min.

Vi spiser varme tomatbønner med skje fra hver vår tallerken mens Tor rir over Gressholmen en stund til, slamrer Mjølner i trynet på alle dem han ikke liker og ønsker ut av sin verden.

Mett, trygg, trøtt, og så god natt. En sommer i 1979.

Den første uka med unntakstilstand og virusverden, la jeg merke til en spesiell ting på instagram: Det gikk plutselig mye i bønner. Både av det åndelige og mer spiselige slaget. Alle lagde bønner et par dager der, og delte bilder av dem med venner og følgere. Deilig, jeg elsker bønner og satt allerede og grublet på disse her. Koselige greier man gjerne kan spise med skje. Det skjønner jeg godt at vi vil ha ekstra mye av nå. Trøstende, nærende og lunende i en tallerken. Bønner og gode tanker.

Her er min variant som vi nøt til lunsj en dag i uka som gikk. Hvilken dag? Vet da søren, de sklir over i hverandre og ligner en stuing.

__________________________________________

Ingredienser 2 porsjoner

1 løk, i strimler

1 stort hvitløksfedd, finhakket eller knust

1/2 ss tomatpuré

1/2 ts røkt paprika

1 ts paprikapulver

1 klype tørket timian

2 tomater, i grove terninger

Ca 250 g store hvite bønner (1 boks)

1 dl kyllingkraft/fond/buljong

1 ss worcestershiresauce

1 dl fløte

Salt og pepper

Persille

____________________________________________________

Stek løken og hvitløken på middels varme i olivenolje eller smør, til løken er myk. Pass på at hvitløken ikke blir brun/for hardt stekt. Tilsett tomatpuré og begge typer paprikapulver og tørket timian. Stek et minutt til.

Tilsett grove terninger av tomat, bønnene, kyllingkraft og worcester.  La det få småputre under omrøring til tomatene er gått nesten helt i oppløsning, Tilsett fløten, smak til med salt og pepper og la det hele få putre noen minutter til sausen tykner og du har en stuing.

Dryss finhakket persille over før servering. Ved siden av? Gjerne brødskiver stekt på begge sider i godt smør.