Jeg har alltid en pose erter i fryseren og en stor pose med sånn «ferdig vasket og kokeklar» spinat i kjøleskapet. Jeg har alltid løk, hvitløk og billige buljongterninger eller dyr flytende kraft på flasker i kjøleskapet, og vinslatter i små poser i fryseren. Jeg har alltid byggryn eller risottoris (og pasta og couscous…), og jeg har alltid et stykke parmesan. Enten en dyr og vellagret variant i løsvekt, eller bare en billig masseprodusert variant pakket i hard plastikk, alt ettersom hva lommeboka tillater.
Akkurat nå har jeg sistnevnte parmesanvariant, fordi det er krise i verden og jeg ikke kan freelance som planlagt og må leve av 80% lønn fra Staten. I morgen skulle jeg egentlig satt i gang med innspilling av en stor TV-produksjon. Drømmejobben. Er satt på vent….Jeg vet at overveldende mange har det som meg akkurat nå, og mange langt verre. Avisene skriver om det. Vi må tilbake til 30-tallet for å se lignende krise. Men det er likevel besynderlig få som snakker åpent om at det kan være trangere tider i privatøkonomien deres. Jeg vil anta at det handler om skam. Fasader som ikke må sprekke. Men vi har jo ikke spilt bort penga i pokerlag etter en våt kveld på byen, har vi vel? Så hva er det å skamme seg over? Ingen ting. Stram privatøkonomi og reell fattigdom, ikke minst sistnevnte, handler oftest om uflaks og en rekke uheldige omstendigheter. En kjede av episoder som får ting ut av et potensielt godt spor. Det handler sjelden om dum latskap og forspilte sjanser. Uflaksen er det vi opplever nå, vi som trodde det aldri kunne ramme oss. Det kan være ydmykende. Men ydmykhet kan også være en nyttig ting å kjenne litt på. Det er god gjødsel for empati med andre man kanskje så ned på tidligere, eller bare ignorerte.
Den vellagrede parmesanen smaker uten tvil bedre enn den billige i hard plast. Det er ofte gode grunner til at mange dyrere råvarer er dyrere. Men noen ganger får man bare nøye seg med mindre. Beggars can´t be choosers. Noen er vant til det, andre ikke.
Men det var jo ikke dette det skulle handle om nå! Skulle bare dele noe godt, rimelig og forholdsvis sunt med bygg og grønt. Maten er fremdeles noe av det viktigste for meg midt i alt dette her. Den virker samlende i enda større grad enn før. Kanskje fordi vi ikke slipper unna hverandre, ha ha!
Det ligger mye stolthet, glede, opprettholdelse, styrke, nytelse, helse og seier i å lage smakfull mat fra bunnen når mye annet truer med å gå opp i liminga. Det trenger ikke være så eksklusivt, og det trenger ikke følge alle mulige pietistiske og rigide regler, være seg gastronomiske eller helsemessige, så lenge det er noe man gleder seg til å sette tennene i. Noe man kan finne glede og verdighet i hvis man er helt alene, eller finne ro og forsoning i hvis man er flere under samme tak og begynner å gå hverandre på nervene.
Spise ordentlig. På samme måte som å fortsette og pusse tenner hver dag, vaske ansiktet om morgenen og ta på seg rent undertøy selv om man bare skal være hjemme en dag til. Klippe neglene. De på tærne også! Trekke fra gardinene når man står opp. Lufte. Vanne plantene. Spise en frokost slik man pleier. Kanskje bedre enn man pleier. Huske lunsj. Planlegge og kanskje glede seg til den middagen. Drikke en ettermiddagskaffe. Gå en tur. Dusje og vaske håret. Skjenke et glass vin. Se solen gå ned. Glemme nyhetene kl 19.00, for en gangs skyld. Sjekke dem i morgen istedet.
Å ta vare på seg selv. Bevare seg selv. Det er viktig nå. Komme ut av dette vel bevart.
________________________________________________
Ingredienser til 2 gode porsjoner
150 g bygg
100 g erter, opptinte fra frossen tilstand
100 g spinat
1 liten løk, hakket
2 hvitløksfedd, finhakket/knust
5-6 dl kokvarm kraft/buljong (la gjerne 1-2 dl av væsken være hvitvin)
30 g parmesan, revet
Salt og pepper
______________________________________________
Fres løk og hvitløk i litt olivenolje, men pass på at de ikke får farge. Tilsett byggrynene og stek det sammen med løk og hvitløk et par minutter. Skal du bruke en skvett hvitvin? Da heller du på den først og lar det meste av alkoholen dunste vekk.
Og så: Hell på ca 1/3 av den glovarme kraften. Skru ned plata og la byggrynene putre på svak varme mens de tar til seg væsken. Du trenger ikke røre hele tiden. Bare rugg litt på gryta for å se hvor mye grynene har drukket. Bygg er langt mer robuste enn risottoris og oppfører seg derfor annerledes. Der risottoris er en litt forfinet fyr med faste timeavtaler hos frisør, er byggrynet en noe enklere kar fra bygdenorge, træl i håndflatene og arbeidsbukse.
Hell på neste runde med kraft, like mye som forrige. La byggrynet drekke, nå. Fest på grendahuset!
Tilsett siste runde med væske, la det meste bli absorbert før du tilsett erter og spinat de siste to minuttene. Spinaten kan du gjerne ta i runder, den tar så stor plass før den faller sammen på dansegulvet der i grendahuset.
Dra gryten av plata og rør inn parmesanen helt til slutt.
Server med en sveip god olivenolje, mer parmesan og grovkvernet pepper.
Han der trælete byggkaren i arbeidsbukse, som ikke krever like nennsom behandling som sin forfinede fetter fra Italia, krever han allikevel omtrent samme tid i gryta? Har behandlet en fair andel forfinede fettere, men har liten kjennskap til enkle karer og deres behov for tid og varme….. Trenger å være mentalt forberedt dersom behandlingstida overskrider det jeg er vant til. 😜
Ha ha! Han trenger omtrent like lang tid som den finere fyren i gryta. Ca 20 minutter 🙂
Lagde faktisk byggotto i går, riktignok med bakt søtpotet i stedet for erter, og med en neve Jarlsbergost, som måtte brukes opp, i tillegg til parmesan. Funka som fjell, som de sier.
Erfarte at koketiden var omtrent som for risen, men ettersom det var mindre krav til nitidig røring, så kunne jeg sitte på verandaen og drikke vin mens byggen ordent seg nesten sjæl. Liker enkle karer, både i gryta og i livet generelt. 😀
Jammen ble det brunsviger i går også. Altså -det der er virkelig avhengighetsskapende bakverk! Livsfarlig. Sørger for at hjernens belønningssenter formelig GLØDER, etter bombing med fett og sukker. 😀 Sender deg regninga når hele garderoben min må byttes ut…..
Ha ha! helt enig: En enkel kar som lar en sitte med et glass i sola mens han steller seg selv, er helt topp. Og helt genialt som base for rester av ditt og datt, en sånn byggotto.
Nytes nå, sammen med en rosévin-rest på balkongen. Det er vår og stille og stjerneklart, og jeg kjenner at han bygg-Otto og jeg definitivt kommer til å møtes igjen. Og det til tross for at han hadde tatovert «Best før 29.12.2016»! Takk for nok en oppskrift med nydelig næring for kropp og sjel.
Insta-historiene dine er forresten kjempefine.
Selv tusen takk, for hyggelig melding! Sånne solide karer går ikke så raskt ut på dato, vettø 😉 Evig ung, si.