Galliano-jentenes potetsalat

Det finnes så mange steder å hente matinspirasjon fra. Matmagasiner, matlagningsprogrammer, kokebøker, og ikke minst det uendelige internettet. Men en av mine mest intressante kilder til inspirasjon, er ofte gjengen min som jeg har jobbet deltid med til daglig det siste året, hos sterilforsyningen på tannlegehøgskolen.

Kanskje er de lei av at jeg spør, men jeg spør likevel: Hva skal du ha til middag i dag?

Uansett hva de svarer, om det nå er noe helt enkelt og halvfabrikata (som de alltid unnskylder iherdig når de forteller det til en matblogger…helt unødvendig), eller om det er noen litt raffere greier som skal stå på bordet og please gubbe og unger og kanskje barnebarn, så vekker det idéer hos meg. Ofte er det gubbene som lager middagen, og da spør og graver jeg litt dagen etter. Hva fikk du? Ble det godt? Oi, det hørtes digg ut, må jeg prøve!

Jeg kan avsløre at det finnes mange kreative mannlige hverdagshjemmekokker med bakgrunn fra bygg og anlegg og alskens. Og mange latterlig gode bakerinner som tar med de nydelige kreasjonene på jobb. For ikke å nevne hvor heldig man er som jobber med damer fra Sri Lanka, og derfor får smake eksotisk hjemmelaget godis, både salt og søtt.

Elsker dette. Elsker å se for meg hva som skjer klokka fem på folks kjøkken i Norge. For det skjer litt av hvert.

Galliano-jentenes potetsalat, er frukten av en sånn inspirasjonssamtale over knekkebrød med makrell i tomat og en kopp te, i lunsjen på jobb. Den dukket opp som en helt konkret oppskrift i fjor sommer da vi damene skravlet om helgens planer. (Burde egentlig kalle oss «søstrene», for vi er 10 damer fra 26–62 år som jobber kun oss sammen hver dag, kledd i identisk hvitt, håret godt dekket, susende avsted mellom tre rom, bak låste dører, ganske som i et kloster).  «Søster» A-C fortalte at hun skulle ha klubb med de såkalte Galliano-jentene, og da skulle hun lage denne potetsalaten som er en gjenganger i hennes solide repertoar på kjøkkenet.

Galliano-jentene…Ah! Hvilken bukett, altså. Og ja, navnet stammer fra likøren, og det er det en grunn til… Var mange år siden jeg hadde hørt uttrykket «rope på æljen», men da søster A-C delte noen historier fra Galliano-jentenes klubbmøter og årlige deltagelse i NM i sparkstøting på Geilo, så kom uttrykket «rope på æljen» frem i bevisstheten min igjen, og straks falt alle Galliano-brikker på plass og ga mening til navnet.

Klubben begynte forøvrig som et danselag med gubbene deres, men så fant damene ut at de kanskje hadde det minst like morsomt uten gubber av og til, og dessuten hadde hu ene begynt å bytte gubber flere ganger opp igjennom åra, så da ble det ren jenteklubb til slutt. Deltagelsen deres i NM for sparkstøtting har vært med på Norge Rundt, forøvrig, og det var det året de kledde seg ut som ABBA, hadde et godt innøvd dansenummer, men ikke vant likevel. Hva pokker? Ja-ja, har vunnet andre ganger, det må ikke glemmes.

Nå som våren stryker oss medhårs hver morgen, og gubbene sukker lykkelig bak sine større og mindre griller igjen, tenkte jeg flere kunne ha glede av A-C´s deilige potetsalat. Den er blitt en favoritt her hjemme. Fryktelig enkel å lage, og således perfekt også for hyttekjøkken og utekjøkken uten for mye stæsj.

Hemmeligheten? Et glass med ferdigmarinert fetaost på olje, fra Apetina. Så lett og godt kan det gjøres. Her hos meg får Galliano-jentenes potetsalat plass på bordet allerede til 17. mai.

____________________________________________

Ingredienser 4-6 porsjoner

1 kg kokefaste poteter

1 glass Apetina marinert fetaost

1–2 ss eplesidereddik (evt. sitronsaft)

1 liten purre eller 3 vårløk

Friske urter (f.eks basilikum, dill eller persille)

Salt og pepper

(Confitert hvitløk vil også være godt oppi. Du finner oppskrift på det her! )

___________________________________________________

Vask (jeg skreller også) potetene, og skjær dem i terninger. Kok terningene møre i saltet vann.

Mens potetene koker: Ha fetaost med oljemarinade i en stor bolle. Mos osten inn i oljen med en gaffel. Ta gjerne med et par fedd confitert hvitløk også. Rør inn eddik og finhakket purre/vårløk og smak til med salt og pepper.

Hell vannet av potetene og damp dem av på plata. Bland potetene inn i fetaostrøra mens de fremdeles er litt varme. Da suger de smakene så godt til seg. Smak til en siste gang med salt, pepper og evt mer eddik eller olje.

Der har du en festpotetsalat som glatt blir en favoritt både før og etter at man roper på æljer og andre ville dyr.