Bakst søtt

Kanelsnurrer med romglasur

Du vet sånn dansk romsnegl? Kanskje du ikke vet det, men hør her: Det er en snurr laget på butterdeig, med litt romessens i melisglasuren. Dét er godt! Jeg kan ikke overskue å begynne med smørdeig her hjemme, men en deilig bolledeig med nok av smør, det kan jeg klare. Og på toppen smører jeg en melisglasur med…ja, romessens.

IMG_7751

Essens er egentlig ansett som «tennissokkene» i mange proffe kokkekretser. Forståelig, kanskje. Med tennissokker mener jeg at essens ikke er ansett som særlig smakfullt eller classy. Men det trenger heldigvis ikke jeg tenke på, for jeg er en glad amatør hvor intet av det jeg lager blir solgt, bare slukt lykkelig av oss få her hjemme. Kjenner hvordan skuldrene  mine er helt provoserende myke og avslappet når jeg griper etter både trøffelolje og vaniljeessens, eller som i dette tilfellet: Romessen. Det eneste jeg passer på er å ikke bruke for mye, for da blir det tennissokker, avklipedde høyvannsbukser og lisseslips med en gang.

IMG_7758-2

Uten å skryte for mye vil jeg si at disse snurrene er like forbaska perfekte som de alltid blir med grunnoppskriften min på søt bolledeig (finner du her). Trikset for å få smidige, saftige og myke boller er: Nok smør, egg og elting. Særlig sistnevnte. Slurver du med eltingen kan du glemme drømmeboller. Da får du avslutning-i-barnehagen-boller som barna har laget selv. Jeg elsker små barn, men jeg elsker ikke gjærbaksten de gnikker rundt på suspekte furubord og voksduker, mens en finger er plantet i nesa. Vanskelig å elte skikkelig når man bare bruker én hånd, må vite.

Det er få ting som er så mat-meditativt som å sitte med en kaffekopp og en kanelsnurr som man centimeter for centimeter ruller ut og putter i munnen, bit for bit. Den innerste kjernen helt til slutt, den som er mykere og saftigere av kanelfyllet enn alle svingene til sammen. Er det ikke deilig hvordan den kjernen nesten føles som en premie? Kan det bli bedre? Ikke med klærne på.

______________________________________________________________

Ingredienser 12 stk.

500 g hvetemel

80 g sukker

1/2 pakke tørrgjær (25 g fersk)

1 egg

2,5 dl melk

80 g smør, romtemperert

Kanelfyll til svingene

80 g mykt smør

1 dl brunt sukker (demarara)

4 toppede ts kanel

Romglasur

100 g melis

1–2 ss sitronsaft

1/2 ts romessens (eller mer eller mindre…)

_____________________________________________________________

Bland de tørre ingrediensene i en bolle til kjøkkenmaskin. Hell melk og sammenpisket egg i de tørre ingrediensene. Melken trenger ikke være lunken. Deigen blir også varmet opp under den kraftige eltingen. Bruk eltekrok på kjøkkenmaskinen og elt deigen på sakte hastighet første to minuttene. Skru så opp hastigheten og elt deigen på middels hastighet i minimum fem minutter. Etter fem minutters elting: Tilsett terninger av romtemperert smør litt av gangen, og la det bli godt eltet inn i deigen på middels hastighet. Fortsett å elte deigen ytterligere fem minutter etter at smøret er tilsatt.

Dekk bollen med plastfolie og la deigen heve til dobbel størrelse (én til halvannen time) på et lunt sted uten trekk.

Rør sammen fyllet: Smør, brunt sukker og kanel, til en jevn masse.

Slå deigen ned på en melet benkeplate og kjevle den ut til et rektangel (ca 40 X 50 cm).

Smør deigen med kanelsmøret og rull den så tett/stramt du klarer fra langsiden til du har en pølse. Skjær 12 emner av deigpølsa. Plasser emnene på rekke og rad i en form kledd med bakepapir (min form er 25 X 33 cm). Dekk formen med et rent kjøkkenhåndkle og etterhev snurrene på et lunt sted i 30 minutter.

Stek snurrene midt i ovnen på 200 C, i 12-15 minutter. Snurrene kan godt avkjøles i formen når de er ferdigstekte.

Rør sammen, melis, sitronsaft og romessens til en glatt glasur som lett lar seg drisle over de avkjølte kanlesnurrene.

Og så: Kaffe og meditasjon med mantraet «nommmm!»

%d bloggere like this: