Hurtigsyltet blomkål med ingefær og krydder

For hvert år jeg modnes i matveien, utvikler jeg også en sterkere hang og kjærlighet til det sure. Eller syrlige, som det kanskje heller burde kalles. For der sur virker feil og utilsiktet, fremstår syrlig som noe friskt, deilig og ganske forlokkende. Noe som løfter andre smaker og skaper både harmoni og utfordring i munnen.

På den annen side har vi sur sokk, sur sjef og sur nedbør. Vi har syrlige kommentarer med snert som får oss til å trekke på smilebåndene, og så vi har sure verbale oppstøt som får oss til å himle med øynene, google moteordet «energityver», og så gå videre.

Alle har vi vel som mennesker tilhørt begge kategorier.

De av dere som følger historiene mine på Instagram, vet også at jeg kaller den syrligste maten for «kokkesur». Det gjør jeg fordi det er blitt tydelig for meg at folk som har smakt mye og har et bredt smaksvokabular, også tåler syrligere mat bedre (spedbarn er for eksempel utelukkende fan av søtt). De kjører på med ekstra sitrus og eddik. På en måte er jeg nå litt stolt over at preferansen for syrlig mat vokser, for det betyr også at smaksvokabularet vokser.

Man kan kanskje sammenligne det med det å lese. Etterhvert trenger man større utfordringer. Det som var usigelig spennende da man var 14, er i beste fall sjarmerende, og i verste fall pinlig banalt når man bikker 30. Sånn er det på en måte litt med mat og smakspreferanser også. Ikke helt, men litt.

Så til poenget:

En fin måte å introdusere litt syrlig snert til måltidene på, er å ha noe syltet på siden. I mitt fedreland Danmark har man alltid hatt tradisjon for å servere «surt» på siden av fet og ganske tung tradisjonskost. Syltet agurk, rødbeter og såkalte asier, som er syltede biter av en litt større/tykkere type agurk. I Norge har tyttebær vært en gjenganger, men her mistenker jeg at de ganske bitre bærene etterhvert har fått mer sukker enn det de kanskje hadde da de først ble introdusert ved siden av saltmat. Nå er jo også sukker blitt en av våre billigste varer. Sånn var det ikke før. Da var heller ikke fedme noe veldig mange slet med og ble syke av (ikke for å bli sur her nå, altså…).

Å ha noe syltet og syrlig på siden, har egentlig vært tradisjon i mange, mange år, i mange, mange land. Men globaliseringen og de evigvarende sesonger for det meste av råvarer (det er alltid sesong for yndlingsgrønnsaken din et eller annet sted på kloden…) gjør at vi ikke trenger å preservere noen som helst av våre egne lokale råvarer lenger, med mindre vi har innmari lyst. Dette har muligens gjort syltede tilbehør til noe ganske sjelden og nesten sært i privathjem. Noe hipsteraktig tullball for folk med for mye tid og hjemmebrygget eddik på hendene.

Jeg forstår. Virkelig! For å sylte høres unektelig ut som et husmorprosjekt à la pusse vinduer, koke høne, rulle duker og pusse sølvtøy. Men, det er det ikke. Slett ikke! Og her i dette tilfellet med blomkålen på bildet er det jo til og med snakk om  hurtigsylting. Å hurtigsylte noen grønnsaker for en ukes forbruk er bare lettvint, godt og ganske gøy. Det er så tilfredstillende å titte inn i på kjøleskapets øverste hylle, der det står glass med vakre grønnsaker på lake man har mekka sjæl. Det finnes nesten ingen enklere vei til å føle seg som et modent menneske med mål og mening.

Hvor enkelt er hurtigsylting? (seriøs sylting for måneder av gangen får vi ta senere…det er en mye lengre prosess…à la husmor)

Man koker opp en lake. Man skjærer noen grønnsaker i biter. Man har grønnsaker og krydder på et rent glass. Man heller på lake. Man lukker glasset med tett lokk og setter det på kjøl.

Mer er det ikke. Jo! Man venter et døgn og snur glasset opp-ned et par ganger, før man åpner opp og smaker, men det er det verdt. Hva er vel et døgn? (sa døgnflua…)

_____________________________________________

Ingredienser

1 lite blomkålhode

Ca 20 g fersk ingefær, skrelt og skåret i skiver (5–6 skiver)

1/2 ts gurkemeie

1 ts hele korianderfrø

1 ts hele spiskummenfrø

2 hvitløksfedd, hele uten skall (kan godt gi dem en klem mot fjøla, med kniven din)

Evt. fersk rød chili, så mye du orker

Lake

2 dl eplesidereddik

1 dl limejuice

1 dl hvit 7% eddik

2–3 ss sukker

1 ts salt

__________________________________________

Vask blomkålen godt (fjern stilken og bladene), og del den i små buketter. Ha bukettene på et godt rengjort glass/Norgesglass sammen med resten av ingrediensene (krydder, ingefær, hvitløk).

Varm opp ingrediensene til lake. Trenger ikke koke, bare simre. La både sukker og salt få tid på seg til å oppløses helt. Smak til med mer salt, sukker eller syre.

Hell laken over blomkål og krydder på det rene glasset, og pass på at all blomkålen dekkes helt. Lukk godt igjen med et tett lokk. Rist litt på glasset så alle elementene finner hverandre og blir kjent.

Oppbevar i kjøleskap.

Og når kan dette spises? Med en gang, joda, men det smaker absolutt best jo lenger det får stå og trekke. Jeg ville ikke smakt før etter minst ett døgn. Og etter det kan du jo se hvor lenge du klarer å styre deg fra å spise opp alt sammen på 1-2-3. Siden innholdet her ikke er helt hermetisert, holder dog ikke blomkålen seg lenger enn et par uker i kjøleskapet.

Så er det igang med en ny runde.

Smaker knallgodt ved siden av all mat med røtter i Asia. Men også til heftigere og fete kjøttretter, samt grillet mat, både fisk, grønt og kjøtt. Hva med å prøve det til kokoscurry med linser og søtpotet? Oppskriften finner du her.