Forleden ble jeg inspirert av en som hadde blitt inspirert av meg. Altså, en slags meta-inspirasjon. Han hadde lagt ut et bilde på Instagram av det han sa var en perfekt carbonara, og han takket meg for oppskriften. Takk, og takk sjæl! Jeg gravde straks i fryseren og fant en bit guanciale av intet mindre enn Iberico-svin, handlet inn på ferien i Spania i sommer, og det ble eufori over hele linja da annonseringen av carbonara til middag gjallet utover i to-romsen. Oppskriften finner du her: CARBONARA.
Så var det drikke til dette.
Etter en heftig treningsøkt på SATS (ja, jeg driver med sånt, men jeg holder den visuelle smerten godt skjult for all verden. Men nå fikk jeg skrytt av det likevel…), var det bare et eller annet som ble innmari fristende med noe hvitt til den forestående middagen. Ikke rødt italiensk. Også var jeg fysen på noe med litt eik. Ikke for mye. Ikke vaniljesaus med tropisk juice, men litt god eikesnert med et snev av røyk og krydder, kanskje.
I hylla på nærmeste pol plukket jeg sjølvaste eksamensvinen (én av fire viner smakt blindt) fra sommelierstudiet. Den vinen jeg og cirka tusen andre trodde var en god amerikansk chardonnay, men som viste seg å være en god sørafrikansk chenin blanc. Fra produsenten Stellenrust, som holder til i distriktet Stellenbosch i Coastal Region. Dette er et av Sør-Afrikas mest kjente og etablerte vinområder, med Stellenrust som en svært godt etablert produsent.
Druene i denne flasken (chenin blanc, for den som fremdeles er usikker), er fra 43 år gamle vinstokker, noe som betyr at de er gode og gamle. Det igjen betyr at vinstokkene produserer færre, men gjerne bedre druer med større konsentrasjon, og at røttene har fått jobbe seg lange og snirklete dypt ned i jordsmonnet, der de finner mye snadder som gir kompleksitet til druene/råmaterialet. Forestill deg et klokt eldre menneske som snakker, versus en fjortis med overtenning. Hvor mange ord kommer ut av munnen på de to? Hvor mye har kvantiteten å si for kvaliteten på innholdet i praten? I akkurat denne vinmarken er vinstokkene blitt plantet sånn at de får mer morgensol enn ettermiddagssol, noe som gjerne gir en saktere modning fordi morgensola er svakere. Og dét vet alle nordmenn er en god ting! For sakte modning har norske fruktprodusenter skrytt av (med rette!) så lenge de har kunnet reklamere for produktene sine. Heia treig modning! Du får stabil og god modning, men kan beholde friskhet også. Litt det samme med balansen i vindruer som med norske epler, altså. Kjekt å vite.
Nok teknisk preik. Hvorfor passer vinen til carbonara?
Fordi den er fyldig og rik nok til å hamle opp med tyngden og rikheten i retten. Det litt lubne og solmodne ved vinen (detaljert smaksnotat lenger ned i innlegget) står stødig mot fet, speket svinekjake, parmesan (jeg brukte ikke pecorino denne gangen), eggeplomme og pasta. Samtidig har denne vinen en super zest-aktig syrefriskhet som gjør at den kutter igjennom rikheten og fettet i retten, og gir det hele et løft. En carbonara trenger en vin som renser opp i munnhulen, samtidig som den ikke kneler under vekten av mat etter gamle romere. Det får du her.
Smaksnotat: Duft med gule epler, sitrus/lime, (tropisk innslag), nøtt, litt smør, mais/popcorn. Vinen lå syv måneder på bunnfall på 4 år gamle fat, noe som er tydelig. Fyldige og runde aromaer med god fruktsødme, og noe mineralitet/salt sjø, og det samme aromabildet i munnen som på nesa. Solkysset, ikke solbrent. Elegant eik. Fin syrestruktur og god lengde. Pris: 219,90,-
Et lite eksperiment til deg som prøver denne vinen til carbonara: ta en bit med salt guanciale. Tygg og svelg. Ta en slurk vin. Legg merke til hva som skjer med fruktsødmen i vinen. Den vokser! Saltet forsterker fruktsødmen. Ta en bit pasta uten guanciale. Ta en slurk vin. Kjenn hvordan vinen legger seg mer kant-i-kant med maten. Gøy!
På eksamen foreslo jeg grillet kyllingbryst med sprøtt skinn og creamed corn eller mac´n cheese til denne. Så det går også an. Eller bare til helstekt kylling med ovnsbakte rotgrønnsaker og hele hvitløksfedd i samme langpanna.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette:
Liker Laster...
Maj-Britt Aagaard 
Forleden ble jeg inspirert av en som hadde blitt inspirert av meg. Altså, en slags meta-inspirasjon. Han hadde lagt ut et bilde på Instagram av det han sa var en perfekt carbonara, og han takket meg for oppskriften. Takk, og takk sjæl! Jeg gravde straks i fryseren og fant en bit guanciale av intet mindre enn Iberico-svin, handlet inn på ferien i Spania i sommer, og det ble eufori over hele linja da annonseringen av carbonara til middag gjallet utover i to-romsen. Oppskriften finner du her: CARBONARA.
Så var det drikke til dette.
Etter en heftig treningsøkt på SATS (ja, jeg driver med sånt, men jeg holder den visuelle smerten godt skjult for all verden. Men nå fikk jeg skrytt av det likevel…), var det bare et eller annet som ble innmari fristende med noe hvitt til den forestående middagen. Ikke rødt italiensk. Også var jeg fysen på noe med litt eik. Ikke for mye. Ikke vaniljesaus med tropisk juice, men litt god eikesnert med et snev av røyk og krydder, kanskje.
I hylla på nærmeste pol plukket jeg sjølvaste eksamensvinen (én av fire viner smakt blindt) fra sommelierstudiet. Den vinen jeg og cirka tusen andre trodde var en god amerikansk chardonnay, men som viste seg å være en god sørafrikansk chenin blanc. Fra produsenten Stellenrust, som holder til i distriktet Stellenbosch i Coastal Region. Dette er et av Sør-Afrikas mest kjente og etablerte vinområder, med Stellenrust som en svært godt etablert produsent.
Druene i denne flasken (chenin blanc, for den som fremdeles er usikker), er fra 43 år gamle vinstokker, noe som betyr at de er gode og gamle. Det igjen betyr at vinstokkene produserer færre, men gjerne bedre druer med større konsentrasjon, og at røttene har fått jobbe seg lange og snirklete dypt ned i jordsmonnet, der de finner mye snadder som gir kompleksitet til druene/råmaterialet. Forestill deg et klokt eldre menneske som snakker, versus en fjortis med overtenning. Hvor mange ord kommer ut av munnen på de to? Hvor mye har kvantiteten å si for kvaliteten på innholdet i praten? I akkurat denne vinmarken er vinstokkene blitt plantet sånn at de får mer morgensol enn ettermiddagssol, noe som gjerne gir en saktere modning fordi morgensola er svakere. Og dét vet alle nordmenn er en god ting! For sakte modning har norske fruktprodusenter skrytt av (med rette!) så lenge de har kunnet reklamere for produktene sine. Heia treig modning! Du får stabil og god modning, men kan beholde friskhet også. Litt det samme med balansen i vindruer som med norske epler, altså. Kjekt å vite.
Nok teknisk preik. Hvorfor passer vinen til carbonara?
Fordi den er fyldig og rik nok til å hamle opp med tyngden og rikheten i retten. Det litt lubne og solmodne ved vinen (detaljert smaksnotat lenger ned i innlegget) står stødig mot fet, speket svinekjake, parmesan (jeg brukte ikke pecorino denne gangen), eggeplomme og pasta. Samtidig har denne vinen en super zest-aktig syrefriskhet som gjør at den kutter igjennom rikheten og fettet i retten, og gir det hele et løft. En carbonara trenger en vin som renser opp i munnhulen, samtidig som den ikke kneler under vekten av mat etter gamle romere. Det får du her.
Smaksnotat: Duft med gule epler, sitrus/lime, (tropisk innslag), nøtt, litt smør, mais/popcorn. Vinen lå syv måneder på bunnfall på 4 år gamle fat, noe som er tydelig. Fyldige og runde aromaer med god fruktsødme, og noe mineralitet/salt sjø, og det samme aromabildet i munnen som på nesa. Solkysset, ikke solbrent. Elegant eik. Fin syrestruktur og god lengde. Pris: 219,90,-
Et lite eksperiment til deg som prøver denne vinen til carbonara: ta en bit med salt guanciale. Tygg og svelg. Ta en slurk vin. Legg merke til hva som skjer med fruktsødmen i vinen. Den vokser! Saltet forsterker fruktsødmen. Ta en bit pasta uten guanciale. Ta en slurk vin. Kjenn hvordan vinen legger seg mer kant-i-kant med maten. Gøy!
På eksamen foreslo jeg grillet kyllingbryst med sprøtt skinn og creamed corn eller mac´n cheese til denne. Så det går også an. Eller bare til helstekt kylling med ovnsbakte rotgrønnsaker og hele hvitløksfedd i samme langpanna.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: