Dette gjør jeg ofte i travle hverdagen når magen skriker: Koker brokkolibukettene sammen med pastaen de siste to minuttene før det hele blir surret rundt i en «saus» av olivenolje, aparte mengder hvitløk, chili, ansjos, kanskje kapers eller oliven, eller begge, og så urter. Noen ganger slenger jeg med noe ruccola eller spinat i panna også. Eller en dæsj rømme eller fløte hvis det finnes i skapet.
Enkel mat. Billig mat. God mat. Av det som finnes og ikke var planlagt.
Jeg vil fortelle om kjøkkenet mitt. Dette kjøkkenet mitt som sto splitter nytt i en splitter ny leilighet og gliste til meg i 2021. Dere ville kanskje bli skuffet hvis dere så det. Hvis vi møttes ute og jeg fortalte om hvilken glede det gir meg, da ville dere bli skuffet hvis dere ble med meg hjem og opplevde det. Som en oppskrytt sønn som viste seg å være tonedøv da han holdt konsert for inviterte. Men kjøkkenet mitt beviser at du ikke trenger å bo på et gods med AGA-komfyr for å lage noe godt. Størrelsen på en kjøkkeneøy gjenspeiler ofte ikke matgleden og produktiviteten til den som eier den. På samme måte som en diger SUV ikke gjenspeiler størrelsen på tissen til han som kjører den.
Du trenger ikke mange kvadratmeter for å frese opp noe godt. Du trenger ikke skamme deg eller lure på om kjøkkenet ditt lever opp til andres forventninger. Det viktigste er hva det smaker av det du setter på bordet. Om det bordet har plass til fem personer eller tolv personer, er underordnet.
Jeg bor i en to-roms leilighet som i sin helhet måler 43,5 kvm. Her har jeg nå bodd i over to år med et nesten voksent barn og en liten hund. Ja, for selv om jeg er gift, har vi særbo. I praksis er hjemmet mitt bare et kjøkken med tilhørende bad, et soverom og en stor veranda. Helt ordinær komfyr og kjøleskap. Da jeg flyttet inn var det lett å prioritere de få kvadrameterne i hovedrommet når jeg først ble enig med meg selv om hva mitt liv gjerne fylles med. Fra utbyggerens side var det lagt opp til at jeg skulle sitte i sofaen på den ene veggen og stirre på en gigantisk flatskjerm på den andre veggen, og spise frossenpizza med hendene eller Fjordland på en tallerken på et lite salongbord med 3-4 fjernkontroller.
For på kjøkkenet fantes det ikke en eneste skuff til for eksempel bestikk. Null skuffer i den lille biten med kjøkkenbenk som også huser komfyr og vask i et hjørne av rommet. Hvor de hadde tenkt man skulle oppbevare gryter og panner er et annet mysterium, for det fantes ikke kjøkkenskap til den slags gammelmodige dingser. Derimot var det rigget et voldsomt opplegg med stikkontakter på den ene tenkte TV/data-veggen, sånn at alle modem, rutere, tv-bokser, spill, skjermer, ladere og annet elektrisk ræl kunne få sitt behov dekket. Jeg tar gjerne en del av det elektriske rælet, men jeg vil også ha en jævla bestikkskuff!
Det fantes forresten også supermoderne fjernstyrte solskjermingsgardiner (så man kan sitte i mørket og ete frossenpizza med labbene).
Mannen min og jeg satte opp en ekstra kjøkkenbenk midt i rommet sånn at jeg kunne bo her uten å spise brødskiver (hvor skulle jeg da oppbevare brødkniven…?) eller sushi take away til alle måltider. Jeg kløyvde rommet i to med med en stor, deilig kjøkkenbenk full av dype skuffer, og gjorde om hele arealet til ett stort kjøkken med en lesekrok rett nedenfor kjøkkenbenken, og en spisesofa ved spisebordet så man kan sitte der lenge utover kvelden uten å få tresmak i ræva. Ordinær sofa, en sånn man sovner i mens man ser på TV-serier, finnes det ingen plass til. Heldigvis, sier jeg nå.
Dette er et utsnitt av min stue, kjøkken, spisestue, TV-stue, oppholdsrom, bibliotek, kontor og studio.
Dette rommet gjør meg lykkelig. Men jeg kjenner også på en provokasjon over at man kan tillate seg å bygge et splitter nytt kjøkken uten en eneste kjøkkenskuff. Jeg kommer aldri til å forstå det, kjære Obos og Veidekke. Eller kanskje jeg ikke vil forstå. At det blir for deprimerende. De små leilighetene som bygges med tanke på unge førstegangskjøpere, bygges uten funksjonelle kjøkken. Det er frossenpizza- og Fjordlandkjøkken. Kjøkken for mat-analfabeter. Men sofa, internet og TV er det satt av rikelig med plass til! Faktisk er den opprinnelige kjøkkenbenken langt kortere enn de fleste flatskjermer jeg ser når jeg går tur med hunden og kikker inn i stuene til folk.
Men hvor var det vi egentlig skulle nå…Jo! Til brokkoli og pasta. Jeg koker brokkolibuketter sammen med pasta de siste to minuttene, og når jeg freser olivenolje og hvitløk dufter det utover hele rommet.
Og hør: Dill, rømme, ansjos, hvitløk og chili, dét var vennegjengen sin, det!
____________________________________
Ingredienser 1 person
80-100 g penne
150 g brokkoli (utgjør ca 1/2 brokkoli)
1/2 rød chili
3 hvitløksfedd
3 ansjosfileter (italiensk type nedlagt på olje)
2 ss rømme (lett eller sæter, du bestemmer)
1/2 dl kokevann fra pastaen
Masse frisk dill
Salt og pepper
_____________________________
Del brokkolien i små buketter.
Sett over vann til pasta. Salt det godt, det skal smake som havet. Kok pasta. Brokkolien skal ikke i før det siste minuttet, så du forbereder sausen frem til det skjer.
Finhakk chili og hvitløk.
Varm opp en real klunk olivenolje i en panne. Tilsett chili og hvitløk og stek det på medium varme i et minutt.
Ha ansjosfiletene i panna og stek dem under omrøring til de smelter inn med det andre.
Tilsett rømme og rør den inn før du heller på pastavann og lar det småputre. Smak til med salt og pepper.
Hell vannet av pasta og brokkoli og ha dem i panna sammen med finhakket dill. Rør det hele godt sammen.
Dette gjør jeg ofte i travle hverdagen når magen skriker: Koker brokkolibukettene sammen med pastaen de siste to minuttene før det hele blir surret rundt i en «saus» av olivenolje, aparte mengder hvitløk, chili, ansjos, kanskje kapers eller oliven, eller begge, og så urter. Noen ganger slenger jeg med noe ruccola eller spinat i panna også. Eller en dæsj rømme eller fløte hvis det finnes i skapet.
Enkel mat. Billig mat. God mat. Av det som finnes og ikke var planlagt.
Jeg vil fortelle om kjøkkenet mitt. Dette kjøkkenet mitt som sto splitter nytt i en splitter ny leilighet og gliste til meg i 2021. Dere ville kanskje bli skuffet hvis dere så det. Hvis vi møttes ute og jeg fortalte om hvilken glede det gir meg, da ville dere bli skuffet hvis dere ble med meg hjem og opplevde det. Som en oppskrytt sønn som viste seg å være tonedøv da han holdt konsert for inviterte. Men kjøkkenet mitt beviser at du ikke trenger å bo på et gods med AGA-komfyr for å lage noe godt. Størrelsen på en kjøkkeneøy gjenspeiler ofte ikke matgleden og produktiviteten til den som eier den. På samme måte som en diger SUV ikke gjenspeiler størrelsen på tissen til han som kjører den.
Du trenger ikke mange kvadratmeter for å frese opp noe godt. Du trenger ikke skamme deg eller lure på om kjøkkenet ditt lever opp til andres forventninger. Det viktigste er hva det smaker av det du setter på bordet. Om det bordet har plass til fem personer eller tolv personer, er underordnet.
Jeg bor i en to-roms leilighet som i sin helhet måler 43,5 kvm. Her har jeg nå bodd i over to år med et nesten voksent barn og en liten hund. Ja, for selv om jeg er gift, har vi særbo. I praksis er hjemmet mitt bare et kjøkken med tilhørende bad, et soverom og en stor veranda. Helt ordinær komfyr og kjøleskap. Da jeg flyttet inn var det lett å prioritere de få kvadrameterne i hovedrommet når jeg først ble enig med meg selv om hva mitt liv gjerne fylles med. Fra utbyggerens side var det lagt opp til at jeg skulle sitte i sofaen på den ene veggen og stirre på en gigantisk flatskjerm på den andre veggen, og spise frossenpizza med hendene eller Fjordland på en tallerken på et lite salongbord med 3-4 fjernkontroller.
For på kjøkkenet fantes det ikke en eneste skuff til for eksempel bestikk. Null skuffer i den lille biten med kjøkkenbenk som også huser komfyr og vask i et hjørne av rommet. Hvor de hadde tenkt man skulle oppbevare gryter og panner er et annet mysterium, for det fantes ikke kjøkkenskap til den slags gammelmodige dingser. Derimot var det rigget et voldsomt opplegg med stikkontakter på den ene tenkte TV/data-veggen, sånn at alle modem, rutere, tv-bokser, spill, skjermer, ladere og annet elektrisk ræl kunne få sitt behov dekket. Jeg tar gjerne en del av det elektriske rælet, men jeg vil også ha en jævla bestikkskuff!
Det fantes forresten også supermoderne fjernstyrte solskjermingsgardiner (så man kan sitte i mørket og ete frossenpizza med labbene).
Mannen min og jeg satte opp en ekstra kjøkkenbenk midt i rommet sånn at jeg kunne bo her uten å spise brødskiver (hvor skulle jeg da oppbevare brødkniven…?) eller sushi take away til alle måltider. Jeg kløyvde rommet i to med med en stor, deilig kjøkkenbenk full av dype skuffer, og gjorde om hele arealet til ett stort kjøkken med en lesekrok rett nedenfor kjøkkenbenken, og en spisesofa ved spisebordet så man kan sitte der lenge utover kvelden uten å få tresmak i ræva. Ordinær sofa, en sånn man sovner i mens man ser på TV-serier, finnes det ingen plass til. Heldigvis, sier jeg nå.
Dette rommet gjør meg lykkelig. Men jeg kjenner også på en provokasjon over at man kan tillate seg å bygge et splitter nytt kjøkken uten en eneste kjøkkenskuff. Jeg kommer aldri til å forstå det, kjære Obos og Veidekke. Eller kanskje jeg ikke vil forstå. At det blir for deprimerende. De små leilighetene som bygges med tanke på unge førstegangskjøpere, bygges uten funksjonelle kjøkken. Det er frossenpizza- og Fjordlandkjøkken. Kjøkken for mat-analfabeter. Men sofa, internet og TV er det satt av rikelig med plass til! Faktisk er den opprinnelige kjøkkenbenken langt kortere enn de fleste flatskjermer jeg ser når jeg går tur med hunden og kikker inn i stuene til folk.
Men hvor var det vi egentlig skulle nå…Jo! Til brokkoli og pasta. Jeg koker brokkolibuketter sammen med pasta de siste to minuttene, og når jeg freser olivenolje og hvitløk dufter det utover hele rommet.
Og hør: Dill, rømme, ansjos, hvitløk og chili, dét var vennegjengen sin, det!
____________________________________
Ingredienser 1 person
80-100 g penne
150 g brokkoli (utgjør ca 1/2 brokkoli)
1/2 rød chili
3 hvitløksfedd
3 ansjosfileter (italiensk type nedlagt på olje)
2 ss rømme (lett eller sæter, du bestemmer)
1/2 dl kokevann fra pastaen
Masse frisk dill
Salt og pepper
_____________________________
Del brokkolien i små buketter.
Sett over vann til pasta. Salt det godt, det skal smake som havet. Kok pasta. Brokkolien skal ikke i før det siste minuttet, så du forbereder sausen frem til det skjer.
Finhakk chili og hvitløk.
Varm opp en real klunk olivenolje i en panne. Tilsett chili og hvitløk og stek det på medium varme i et minutt.
Ha ansjosfiletene i panna og stek dem under omrøring til de smelter inn med det andre.
Tilsett rømme og rør den inn før du heller på pastavann og lar det småputre. Smak til med salt og pepper.
Hell vannet av pasta og brokkoli og ha dem i panna sammen med finhakket dill. Rør det hele godt sammen.
Server gjerne med finrevet parmesan og mer dill.
Lik dette:
Oppdag mer fra Maj-Britt Aagaard
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.