Tenk det: Det blir ikke skikkelig jul i musehullet før musemor setter frem den fleskebiten som alle får lov å lukte på. Det sier vel litt om hvor godt flesk er! Selv mus skjønner at flesk er gullende godt, heisan og hoppsan. Det er et høydepunkt på deres julefeiring. Og lavkarbofolket danser rundt gullfleskebiten og avgudsdyrker den, mens Kåre Norum rasende av skuffelse slynger sine grovbrød og steintavler med ernæringsråd i bakken så de går i tusen knas. «Flesk er best!» roper lavkarbofolket, og for en gangs skyld skal jeg gi dem rett.
I denne oppskriften skal vi rive potetgyngestolen vekk fra under musebestemora, og servere den kokt ved siden av det sprøstekte flesket, sammen med en himmelsk god persillesaus. Akkurat slik man tradisjonelt gjør i Danmark.
Dette er en av mine livretter, og den er erkedansk. Kanskje har du spist den på en Danmarks-ferie en gang? Det har vært bursdager i min oppvekst da jeg ønsket meg dette på bursdagsmenyen og ga hundre prosent blaffen i om de andre 9-åringene ville synes det var noe rart skvalder å få severt, sammenlignet med en Peppes pizza. Som regel ble jeg pratet til fornuft av de voksne, og så fikk jeg flæsk og persillesovs en annen dag istedet.
I Norge har vi selvfølgelig stekt flesk med duppe, snadder av rang det óg, men siden jeg er oppvokst med den danske versjonen, er det den jeg tryggest fører videre.
Ingredienser til 4 personer:
*600 g lettsaltet sideflesk med svor, og da mener jeg lettsaltet flesk, ikke røkt eller bacon eller noe annet lignende
*2 ss hvetemel
*3-4 dl melk
*1 stor bunt kruspersille (her kan du IKKE bruke flatbladet persille som erstatning. Det blir ikke det samme)
Fremgangsmåte:
Lag noen snitt i svoren med en kniv, eller klipp med en saks. Da smyger ikke flesket seg sammen i fosterstilling når du steker det.
Persillesausen
Smelt smøret forsiktig i en gryte. Tilsett mel og la det boble et par minutter mens du rører. Tilsett så melken gradvis og la det koke skikkelig noen minutter mens du rører sånn at du blir kvitt melsmaken.
Skyll persillen godt og tørk den også skikkelig. Hvis den er full av vann når den møter sausen, kan sausen bli veldig tynnet ut.
Finhakk persillen og legg den på vent. Den skal i sausen like før servering og må ikke bli stående og putre eller varmes opp igjen og igjen.
Salte forsiktig og pepre flesket rikelig, og stek det på begge sider mens du snur ganske ofte. Når det har fått en fin, brun stekeskorpe og virker nokså sprøtt er det ferdig. Det kommer an på tykkelsen hvor sprøtt du får det. Jo tynnere, jo sprøere. Men det kan godt være litt tykkere og mykere fleskebiter, altså. Det er også godt. Du kan gjerne gi flesket et par minutter under grillen helt til slutt.
Sånn! Et stekt flesk møter sine tilbedere. Jubelen er øredøvende, ikke et øye er tørt.
Den hvite saus gis et oppkok, og den finhakkete persille røres i før den helles raust over nykokte poteter og flæsk.
Lykke:)
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Tenk det: Det blir ikke skikkelig jul i musehullet før musemor setter frem den fleskebiten som alle får lov å lukte på. Det sier vel litt om hvor godt flesk er! Selv mus skjønner at flesk er gullende godt, heisan og hoppsan. Det er et høydepunkt på deres julefeiring. Og lavkarbofolket danser rundt gullfleskebiten og avgudsdyrker den, mens Kåre Norum rasende av skuffelse slynger sine grovbrød og steintavler med ernæringsråd i bakken så de går i tusen knas. «Flesk er best!» roper lavkarbofolket, og for en gangs skyld skal jeg gi dem rett.
I denne oppskriften skal vi rive potetgyngestolen vekk fra under musebestemora, og servere den kokt ved siden av det sprøstekte flesket, sammen med en himmelsk god persillesaus. Akkurat slik man tradisjonelt gjør i Danmark.
Dette er en av mine livretter, og den er erkedansk. Kanskje har du spist den på en Danmarks-ferie en gang? Det har vært bursdager i min oppvekst da jeg ønsket meg dette på bursdagsmenyen og ga hundre prosent blaffen i om de andre 9-åringene ville synes det var noe rart skvalder å få severt, sammenlignet med en Peppes pizza. Som regel ble jeg pratet til fornuft av de voksne, og så fikk jeg flæsk og persillesovs en annen dag istedet.
I Norge har vi selvfølgelig stekt flesk med duppe, snadder av rang det óg, men siden jeg er oppvokst med den danske versjonen, er det den jeg tryggest fører videre.
Ingredienser til 4 personer:
*600 g lettsaltet sideflesk med svor, og da mener jeg lettsaltet flesk, ikke røkt eller bacon eller noe annet lignende
*2 ss hvetemel
*3-4 dl melk
*1 stor bunt kruspersille (her kan du IKKE bruke flatbladet persille som erstatning. Det blir ikke det samme)
Fremgangsmåte:
Lag noen snitt i svoren med en kniv, eller klipp med en saks. Da smyger ikke flesket seg sammen i fosterstilling når du steker det.
Persillesausen
Smelt smøret forsiktig i en gryte. Tilsett mel og la det boble et par minutter mens du rører. Tilsett så melken gradvis og la det koke skikkelig noen minutter mens du rører sånn at du blir kvitt melsmaken.
Skyll persillen godt og tørk den også skikkelig. Hvis den er full av vann når den møter sausen, kan sausen bli veldig tynnet ut.
Finhakk persillen og legg den på vent. Den skal i sausen like før servering og må ikke bli stående og putre eller varmes opp igjen og igjen.
Salte forsiktig og pepre flesket rikelig, og stek det på begge sider mens du snur ganske ofte. Når det har fått en fin, brun stekeskorpe og virker nokså sprøtt er det ferdig. Det kommer an på tykkelsen hvor sprøtt du får det. Jo tynnere, jo sprøere. Men det kan godt være litt tykkere og mykere fleskebiter, altså. Det er også godt. Du kan gjerne gi flesket et par minutter under grillen helt til slutt.
Sånn! Et stekt flesk møter sine tilbedere. Jubelen er øredøvende, ikke et øye er tørt.
Den hvite saus gis et oppkok, og den finhakkete persille røres i før den helles raust over nykokte poteter og flæsk.
Lykke:)
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: