Overskriften høres ut som en selvmotsigelse, siden aubergin som regel blir dvask når den varmebehandles. Men her kommer et knalltips til alle som elsker aubergine like høyt som jeg gjør. Jeg testet dette i går på min sedvanlige kjøttfrie mandag, og måtte oppjustere oppskriften. Først beregnet jeg en stor aubergin (6 tykke skiver) til to personer, men fordi det var så innmari godt, spiste jeg rubb og stubb selv, og skjønte at man nok må beregne en hel aubergin per auberginelskende person.
Trikset er altså: Pankopanering. Panko er japanske, tørkede brødsmuler som er geniale til panering og fritering fordi de gir en så sinnsykt sprø og fin stekeskorpe. Du kan lese litt mer om panko her, hvor det også finnes en god oppskrift på pankopanert fisk.
Disse sprø auberginskivene kan spises som snacks, være tilbehør til kjøtt og fisk eller spille hovedrollen på middagstallerkenene som «auberginkoteletter». Ha for eksempel disse kikertene ved siden av, ovnsstekte poteter og tzatziki eller annen yoghurtdressing.
___________________________________________
Ingredienser til 1 auberginelskende person
1 stor aubergine (nok til 6 tykke skiver)
1,5 dl panko (eller griljermel, selv om det ikke gir like sprø skorpe)
Salt og pepper
1 egg, sammenpisket
Olivenolje til steking
__________________________________________
Sett ovnen på 200 grader.
Skjær auberginen på skrå i skiver, sånn at skivene får litt størrelse.
Hell pankoen på en tallerken og bland den med en klype salt og nykvernet pepper.
Pisk egget i en dyp men flat tallerken, sånn at det er lett å dyppe auberginskivene i den.
Dypp auberginskivene først i egg, deretter i panko. Du trenger ikke pakke pankoen så hardt på auberginskivene. Den bør feste seg lett nok til egget.
Stek skivene i olivenolje på middels varme i stekepanne. Panko får fort farge, så ikke ha for høy temperatur. To minutter på hver side er tilstrekkelig. Legg skivene i en ildfast form og stek dem ferdige i ovnen 15-20 minutter.
Nå har du verdens beste auberginskiver med en knasende sprø stekeskorpe og saftig, kosemyk kjerne. Digg!
Enig! Såre enkelt som hverdagsdigg eller vertens velkomst-snacks (da muligens i mindre skiver). Fant ikke panko i nærbutikken, så her ble det griljermel, noe som også fungerte fint. Et generøst dryss parmesan og et glass rødvin – vipps; Roma!
Ja! Da skal jeg ha med parmesan neste gang. Jeg vil også vips til Roma! 🙂