Spis godt, se og bli sett på The Ivy i London

Jeg har en forkjærlighet for gamle, ærverdige caféer og restauranter. Sånne steder som gjerne ender opp med et fast klientell plassert ved stambord, gamle kelnere, hvite duker og ganske tradisjonell mat på menyen. Theatercaféen, Grand hotell og Bristol er eksempler fra Oslo. Jeg tror det må være oppveksten på Norum hotell som gjør at jeg føler meg hjemme på denne typen steder. Dessuten er det et pluss i min bok at noe bare består. Ikke alt trenger å være supertrendy og innovativt. If it´s not broke, why fix it?Noen ganger vil man bare ha et høyt smørbrød servert av en som ikke ser på servitøryrket som et nødvendig onde utelukkende for å tjene penger nok til den jorden-rundt-reisen eller bacheloren på BI.

The Ivy i London er akkurat sånn. Proppet med teatral atmosfære. Stedet der man opp gjennom historien har ønsket å se og bli sett, og jubilant i år med 100 år på baken. Plassert i West Ends teaterdistrikt, betyr selvfølgelig at mange av stedets faste gjester til alle tider har kommet fra teaterbransjen. Men The Ivy har alltid vært et yndet sted for selebriteter også utenfor de tradisjonelle scenene. Du vet, et sånt sted som får rykte på seg for å være «it», og hvor alle prøver å få et godt bord. Ikke nødvendigvis fordi maten er revolusjonerende (men solid og god), men fordi atmosfæren er unik. Alt fra Sylvester Stallone til Lady Diana (i et chambre séparée, så klart), til Jeremy Irons, Judi Dench, Lawrence Olivier og Vivienne Leigh, Tom Cruise…Listen er uendelig lang. På 90-tallet skal det ha vært tilnærmet umulig å få et bord her på kveldstid, med mindre du var usedvanlig kjent eller hadde noen veldig gode kontakter innafor.

Men tross et glitrende klientell var stedet slitent (bare tenk hva fortidens innendørs røyking har gjort med interiøret….), så i 2015 fikk perlen en real oppussing. Nå skinner The Ivy igjen, med sin gyldne bar midt i rommet, Harlequin-rutete vinduer, mørke tregulv, skinnende messing og fløyelkledde barstoler.

Selv om denne type steder blir som en dagligstue for folk man vanligvis bare ser i «glossy magazines», er det også et typisk sted hvor hver Tom, Dick and Harry kanskje feirer noe spesielt med en bedre middag eller lunsj. Det er slikt som gir stedet sjarm og verner det fra å bli et 100% utilgjengelig, jålete snobbested.

Prisene er helt innafor, så Olivia og jeg tok lunsjen vår her, første dag i London. Vil du ha tradisjonelle «bangers and mash» mens du er i London, kan jeg trygt anbefale de du får servert på The Ivy. Kjempegode, grove svinepølser hvilende på en glatt potetpuré ( av typen som er dyttet flere ganger gjennom en sil for å bli glatt nok), en real sleiv myk, søt, stekt løk og umami-spekket cidersaus. Engelsk sennep på siden, så klart. Ta et glass Château La Grave Singalier (Bordeaux) 2014, ved sidene av slik jeg gjorde, så har du en perfekt vinmatch til pølsene dine.

Olivia spiste tartar av tunfisk, som kom blandet med noriblader, koriander, agurk, koriander og en frisk syrlig dressing. Maischips på siden for knas. Friskt, smakfullt og godt balansert. Eplejuice i glasset. To tomler opp fra barnet, på alt sammen.

Til dessert gikk Olivia for en salt karamell fondant (naaam!), og jeg tok en «Window to the Ivy», en sjokoladedessert komponert for jubileet. Litt i søteste og mektigste laget, og med sjokolade-elementer nok for 5 desserter, samt noen helt unødvendige cocktailbær. Altså, hallo…Så retro trenger det ikke være! Men gøy design som gjenspeiler de ikoniske vinduene på stedet, og absolutt smakfull. Bestill gjerne en dobbel espresso ved siden av. Det trenger sjokoladebomben. Hele menyen kan du se her.

The Ivy er vel verdt et besøk hvis du er i dette området og gir deg både atmosfære og mat som er verdt pengene.

Så kan du tusle rett på teater eller like inn i Covent Gardens fine shoppinggater. Men ta en tur innom de fornemme toilettene først. Fiks håret, legg ny leppestift eller bare ta en selfie.