Nå åpnet grensene til naboen i øst etter hundre års nedstenging, så vi pakket bilen med hver vår trillekoffert og satte kursen mot Bohuslän i Vest-Sverige. Svinesundsbroen hadde aldri vært vakrere, og derfor filmet jeg ubegripelig nok hele kjøreturen over, som om det var noe spektakulært. Men det var det jo på en måte. Første utenlandsferie på over to år.
Ingen stanset oss på grensen. Ingen stakk pinner i nesa, lyttet etter dyp hosting eller stilte lurespørsmål om vi kjente duften av nystekte kanelbullar fra tollboden. To små timer senere ankom vi ren sørlandsidyll i den gamle fiskerbyen Fjällbacka. Kjent for mange av dere gjennom krimdronning Camilla Läckbergs univers. Byen er fredeligere enn sitt kriminelle rykte. Langt fredeligere! Den ligger der hvit, lavmælt og vakker som en av flere småbyperler på en snor nedover den svenske vestkysten, der norske båter ofte dupper innom i løpet av sommersesongen.
Men som vi alle vet varer ikke somrene evig. De er stutte her nord, og akkurat derfor vil jeg minne om at den svenske vestkysten ikke taper hverken ynde, interesse eller hygge selv om soltimene blir færre, løvet gulere og luften fuktigere. På noen områder beriker faktisk høsten et lite ferieopphold på disse kanter. Mulighetene for svensk mys (kos/hygge) innendørs er mange, og utendørs venter opplevelser hvor sesongens råvarer lokker og lar seg fange. Deilig for alle som er opptatt av mat som noe mer enn nødvendig næring.
Hummersesongen kimser man for eksempel ikke av i Sverige. Og den svenske skjærgården nord for Göteborg kan med rette kalles hummerhimmelen. To timer fra Oslo med bil, finner du hummer som er regnet som noen av verdens beste. Dypt, kaldt vann gir den tid til å vokse seg stor, saftig og delikat over tid. Ikke rart datoen for åpningen av hummersesong nesten er på nivå med julen på disse trakter. Satt på spissen har svenskene nærmest en jovial tilnærming til havets kardinal, eller konung som er slik de selv titulerer den. Ikke med det sagt at de slumser og er likegyldige. Hummer er hummer, en kostbar og sjelden sak, og man nærmer seg en konung med samme respekt som en kardinal, men de kongelige er som kjent i våre dager noe tettere på befolkningen enn de geistlige.
Visste du: Den svenske hummersesongen åpner alltid første mandag etter 20 september, klokken 07.00. Den avsluttes 1 desember, da hummeren igjen er fredet.
Så, hummersesongen er en begivenhet. Det gjøres gøyale ting rundt den, og «alle» har noe mer eller mindre spektakulært – og alltid godt – med hummer på menyen. Selv om prisen ikke er det samme som pølse i lompe, går det fint an for en nordmann å spandere på seg sin første ekstravagante 5-retters hummermeny med tilhørende drikke, uten å måtte selge sin ene nyre i forkant.
Vi smøg oss altså inn i Fjällbackas trange gater første helg i oktober, med hummersafari og supé skrevet over forventningsfulle ansikt. Vi sjekket inn på byens Stora Hotellet, schmækk bæng midt i smørøyet, og fikk en inkludert tur til Yokohama. Alle 23 rom på det småskjeve, koselige og gamle hotellet fra 1834, er nemlig innredet etter hver sin havneby fra store vide verden. Utenfor hver romdør henger brev fra en viss Kaptein Klassen. Brev han angivelig skal ha sendt hjem til familien da han seilte på de syv hav. Festlig lesning! På ekte? Mnjaaa…hvem bryr seg. Historiene er gode, og rommene både koselige og fornøyelige med sine detaljer.
En av hotellets kanskje største attributter, er stjernekokk og kjøkkensjef Thomas Sjögren som er med på driftssiden både av hotellet og de tre restaurantene. På vårt kveldsprogram står en 5-retters hummermiddag oppført i den fjongeste av de tre: Mamsell. En slik 5-retters hummermeny er med i en pakke som også inkluderer overnatting, frokost og hummersafari (mer om den straks).
Sjögren er viden kjent i Sverige og har vunnet den prestisjetunge Årets Kokk (som den yngste noen gang), Kokkenes Kamp på TV, og dro hjem en sølvmedalje i VM med juniorkokkelandslaget i 2014. At han har slått seg ned og opp på vestkysten her, er en gave for alle matglade som vil ha sesongens og områdets flotte råvarer tilberedet på beste vis.
Men før det skal nytes, må det ytes. Sjøen kaller, og hotellsjef Daniel Gustafsson møter oss i resepsjonen, får puttet oss elskverdig inn i overlevelsesdrakter så vi ikke skal fryse, og heller ikke synke hvis vi stuper overbord. Noen få skritt fra hotellet kommer vi ned i havnen til M/S Mira med kaptein Ingemar Granqvist. Her står også det som skal vise seg å bli vårt trivelige reisefølge underveis. Lokale og ferierende, hvor førstnevnte har med seg nybakt varm eplekake til en fika underveis. Ah! Hvis noe kan være super-lagom og mega-mysigt, så er det dette.
Ingemar peker, forklarer og svarer på spørsmål mens vi tøffer avsted. Han har holdt på med hummerfiske og safari siden 90-tallet, og er i tillegg til å skape god atmosfære ombord, et levende leksikon til hummerens gjøren og laden. Ved siden av hummer fanger han kreps i verdensklasse, som blant annet leveres til Nobel-middagen når den har sjøkreps på menyent. Behagelig og stødig fører han M/S Mira mellom holmer og skjær av rød granitt flytende i det blågrå vannet, der asken etter Hollywood-skuespillerinnen Ingrid Bergman ble strødd i 1982. Hun var sterkt knyttet til Fjällbacka og skjærgården her, etter at ektemannen Lars Schmidt tok henne med til sitt paradis og kjøpte den nakne granittholmen Dannholmen, som vi ser i det fjerne. Ingemar lar skuta passere Dannholmen på respektfull avstand, og supplerer med gode historier om Bergmans første tid i en den gang svært religiøs by med overvekt av ydmyke fiskere, som var særdeles lite vant med Hollywoodstjerner som hadde tre ekteskap på samvittigheten.
Ingemar Granqvist har drevet hummer- og krepsefiske både med og uten guidede turer siden 90-tallet.
Spenningen stiger da vi nærmer oss den første røde bøyen, hvor en av Ingemars 40 hummerteiner henger i andre enden, kanskje med noe godt, kanskje med noen skuffelser. Som agn i teinene brukes taskekrabber og saltet sild. Krabbene knuses så innmaten blir lett tilgjengelig, for slikt setter hummeren pris på. Andre krabber, derimot, vet da å holde seg borte. For selv om krabbe er deilig det òg, er det hummer vi vil ha i teinene denne gangen. Derfor er også silda saltet. Hummeren elsker salt og stinkende sild, mens krabben gjerne tar den usaltet. For å lokke riktig sort inn i buret, må agnet være skreddersydd.
Vi stirrer på tauet som sakte sklir over ripa og trekker den første tunge teinen opp fra dypet. Ingemar får tak i toppen og tipper den raskt opp på dekk mens vi lener oss frem, rynker på nesa av odøren fra agnet. Åååå!Er det noe der? Javisst! Én hummer! Men er den lovlig? Reglene for hummerfiske er strenge og man tar bærekraft på alvor her. Det er helt nødvendig for å bevare bestanden.
Den høyre kloen er kraftigere enn den venster. Den kalles knusekloen og brukes til å knuse mat. Den venstre er mindre og kjappere og brukes i kamp.Denne med rogn skal tilbake i havet så bestanden kan fortsette å formere seg.
Mellom tykke blå hansker holder Ingemar hummeren opp foran oss et øyeblikk før han legger den røde linjalen sin over ryggskallet og måler. 9 cm er minimum. Denne er akkurat innafor og får være med til land. Hadde det vært en hunn med rogn (som vi får flere av senere), ville den med en gang bli lagt ut i havet igjen. Og som Ingemar poengterer, trenger man ikke kyle den langt avsted. Det er ikke en diskos. Det holder å slippe den pent ned i vannet ved siden av båtripa.
En dusj og et klesskift senere er vi klare for en 5-retters hummermeny i Thomas Sjögrens restaurant på Mamsell på Stora Hotellet. Varme roser i kinnene etter tre timer på sjøen i friskt men mildt høstvær. Lysekronene i taket er dimmet, stearinlysene tent, lokalet summer koselig av ulike selskap og i den åpne kjøkkenløsningen kan man se kokkene legge opp maten.
I tillegg til fokus på sesong, kommer det aller meste av menyens råvarer fra lokale produsenter, gårder og leverandører. Bærekraft ligger mellom alle linjer, som i resten av hotelldriften på Stora Hotellet. Og med hele tre sommelierer i staben ved Mamsell, er det ingen overraskelse da vinmenyen sitter som ei kule til hummermenyen.
Det blir en forestilling i fem akter med rene og balanserte smaker, der havets konung spiller hovedrollen i alle scener.
Først en lett og frisk hummersalat med bete, grønt, tindved og krem på hummer.Himmel på jord: Så fyldig og konsentrert! Hummersuppe med eple, selleri og dillemulsjon.Grillet hummerklo med hvitløksstekte kantareller, grønnkål og beurre blanc.Råstekt hummerhale og torskerygg med langtidsbakt sellerirot, blåskjellsaus og det beste jeg vet om: Krondill.Og til slutt det søte: Melkesjokolademousse, innkokt tindved, mandelkrokan, appelsin- og mascarponeskum.
Vi skulle sett vinkjelleren, jo da. Men i det sublime selskapet med maten, vinen, samtalen og stemningen, glemmer vi det helt. Det oppsummerer også måltidet og atmosfæren best. Tiden forsvinner. Fokus finner ikke veien fremover eller bakover, hviler bare her og nå.
For mer informasjon om pakker med hummersafari, overnatting og middag ved Stora Hotellet i Fjällbacka, kan du lese på lenken her . Eller sjekke ut et av de mange andre tilbudene i Bohuslän-regionen, både med og uten hummer og safari, her hos Opplev Vest-Sverige. Sesongen er ikke over ennå, så her finnes muligheter.
Maj-Britt Aagaard 
Nå åpnet grensene til naboen i øst etter hundre års nedstenging, så vi pakket bilen med hver vår trillekoffert og satte kursen mot Bohuslän i Vest-Sverige. Svinesundsbroen hadde aldri vært vakrere, og derfor filmet jeg ubegripelig nok hele kjøreturen over, som om det var noe spektakulært. Men det var det jo på en måte. Første utenlandsferie på over to år.
Ingen stanset oss på grensen. Ingen stakk pinner i nesa, lyttet etter dyp hosting eller stilte lurespørsmål om vi kjente duften av nystekte kanelbullar fra tollboden. To små timer senere ankom vi ren sørlandsidyll i den gamle fiskerbyen Fjällbacka. Kjent for mange av dere gjennom krimdronning Camilla Läckbergs univers. Byen er fredeligere enn sitt kriminelle rykte. Langt fredeligere! Den ligger der hvit, lavmælt og vakker som en av flere småbyperler på en snor nedover den svenske vestkysten, der norske båter ofte dupper innom i løpet av sommersesongen.
Men som vi alle vet varer ikke somrene evig. De er stutte her nord, og akkurat derfor vil jeg minne om at den svenske vestkysten ikke taper hverken ynde, interesse eller hygge selv om soltimene blir færre, løvet gulere og luften fuktigere. På noen områder beriker faktisk høsten et lite ferieopphold på disse kanter. Mulighetene for svensk mys (kos/hygge) innendørs er mange, og utendørs venter opplevelser hvor sesongens råvarer lokker og lar seg fange. Deilig for alle som er opptatt av mat som noe mer enn nødvendig næring.
Hummersesongen kimser man for eksempel ikke av i Sverige. Og den svenske skjærgården nord for Göteborg kan med rette kalles hummerhimmelen. To timer fra Oslo med bil, finner du hummer som er regnet som noen av verdens beste. Dypt, kaldt vann gir den tid til å vokse seg stor, saftig og delikat over tid. Ikke rart datoen for åpningen av hummersesong nesten er på nivå med julen på disse trakter. Satt på spissen har svenskene nærmest en jovial tilnærming til havets kardinal, eller konung som er slik de selv titulerer den. Ikke med det sagt at de slumser og er likegyldige. Hummer er hummer, en kostbar og sjelden sak, og man nærmer seg en konung med samme respekt som en kardinal, men de kongelige er som kjent i våre dager noe tettere på befolkningen enn de geistlige.
Visste du: Den svenske hummersesongen åpner alltid første mandag etter 20 september, klokken 07.00. Den avsluttes 1 desember, da hummeren igjen er fredet.
Så, hummersesongen er en begivenhet. Det gjøres gøyale ting rundt den, og «alle» har noe mer eller mindre spektakulært – og alltid godt – med hummer på menyen. Selv om prisen ikke er det samme som pølse i lompe, går det fint an for en nordmann å spandere på seg sin første ekstravagante 5-retters hummermeny med tilhørende drikke, uten å måtte selge sin ene nyre i forkant.
Vi smøg oss altså inn i Fjällbackas trange gater første helg i oktober, med hummersafari og supé skrevet over forventningsfulle ansikt. Vi sjekket inn på byens Stora Hotellet, schmækk bæng midt i smørøyet, og fikk en inkludert tur til Yokohama. Alle 23 rom på det småskjeve, koselige og gamle hotellet fra 1834, er nemlig innredet etter hver sin havneby fra store vide verden. Utenfor hver romdør henger brev fra en viss Kaptein Klassen. Brev han angivelig skal ha sendt hjem til familien da han seilte på de syv hav. Festlig lesning! På ekte? Mnjaaa…hvem bryr seg. Historiene er gode, og rommene både koselige og fornøyelige med sine detaljer.
En av hotellets kanskje største attributter, er stjernekokk og kjøkkensjef Thomas Sjögren som er med på driftssiden både av hotellet og de tre restaurantene. På vårt kveldsprogram står en 5-retters hummermiddag oppført i den fjongeste av de tre: Mamsell. En slik 5-retters hummermeny er med i en pakke som også inkluderer overnatting, frokost og hummersafari (mer om den straks).
Sjögren er viden kjent i Sverige og har vunnet den prestisjetunge Årets Kokk (som den yngste noen gang), Kokkenes Kamp på TV, og dro hjem en sølvmedalje i VM med juniorkokkelandslaget i 2014. At han har slått seg ned og opp på vestkysten her, er en gave for alle matglade som vil ha sesongens og områdets flotte råvarer tilberedet på beste vis.
Men før det skal nytes, må det ytes. Sjøen kaller, og hotellsjef Daniel Gustafsson møter oss i resepsjonen, får puttet oss elskverdig inn i overlevelsesdrakter så vi ikke skal fryse, og heller ikke synke hvis vi stuper overbord. Noen få skritt fra hotellet kommer vi ned i havnen til M/S Mira med kaptein Ingemar Granqvist. Her står også det som skal vise seg å bli vårt trivelige reisefølge underveis. Lokale og ferierende, hvor førstnevnte har med seg nybakt varm eplekake til en fika underveis. Ah! Hvis noe kan være super-lagom og mega-mysigt, så er det dette.
Ingemar peker, forklarer og svarer på spørsmål mens vi tøffer avsted. Han har holdt på med hummerfiske og safari siden 90-tallet, og er i tillegg til å skape god atmosfære ombord, et levende leksikon til hummerens gjøren og laden. Ved siden av hummer fanger han kreps i verdensklasse, som blant annet leveres til Nobel-middagen når den har sjøkreps på menyent. Behagelig og stødig fører han M/S Mira mellom holmer og skjær av rød granitt flytende i det blågrå vannet, der asken etter Hollywood-skuespillerinnen Ingrid Bergman ble strødd i 1982. Hun var sterkt knyttet til Fjällbacka og skjærgården her, etter at ektemannen Lars Schmidt tok henne med til sitt paradis og kjøpte den nakne granittholmen Dannholmen, som vi ser i det fjerne. Ingemar lar skuta passere Dannholmen på respektfull avstand, og supplerer med gode historier om Bergmans første tid i en den gang svært religiøs by med overvekt av ydmyke fiskere, som var særdeles lite vant med Hollywoodstjerner som hadde tre ekteskap på samvittigheten.
Spenningen stiger da vi nærmer oss den første røde bøyen, hvor en av Ingemars 40 hummerteiner henger i andre enden, kanskje med noe godt, kanskje med noen skuffelser. Som agn i teinene brukes taskekrabber og saltet sild. Krabbene knuses så innmaten blir lett tilgjengelig, for slikt setter hummeren pris på. Andre krabber, derimot, vet da å holde seg borte. For selv om krabbe er deilig det òg, er det hummer vi vil ha i teinene denne gangen. Derfor er også silda saltet. Hummeren elsker salt og stinkende sild, mens krabben gjerne tar den usaltet. For å lokke riktig sort inn i buret, må agnet være skreddersydd.
Vi stirrer på tauet som sakte sklir over ripa og trekker den første tunge teinen opp fra dypet. Ingemar får tak i toppen og tipper den raskt opp på dekk mens vi lener oss frem, rynker på nesa av odøren fra agnet. Åååå! Er det noe der? Javisst! Én hummer! Men er den lovlig? Reglene for hummerfiske er strenge og man tar bærekraft på alvor her. Det er helt nødvendig for å bevare bestanden.
Mellom tykke blå hansker holder Ingemar hummeren opp foran oss et øyeblikk før han legger den røde linjalen sin over ryggskallet og måler. 9 cm er minimum. Denne er akkurat innafor og får være med til land. Hadde det vært en hunn med rogn (som vi får flere av senere), ville den med en gang bli lagt ut i havet igjen. Og som Ingemar poengterer, trenger man ikke kyle den langt avsted. Det er ikke en diskos. Det holder å slippe den pent ned i vannet ved siden av båtripa.
En dusj og et klesskift senere er vi klare for en 5-retters hummermeny i Thomas Sjögrens restaurant på Mamsell på Stora Hotellet. Varme roser i kinnene etter tre timer på sjøen i friskt men mildt høstvær. Lysekronene i taket er dimmet, stearinlysene tent, lokalet summer koselig av ulike selskap og i den åpne kjøkkenløsningen kan man se kokkene legge opp maten.
I tillegg til fokus på sesong, kommer det aller meste av menyens råvarer fra lokale produsenter, gårder og leverandører. Bærekraft ligger mellom alle linjer, som i resten av hotelldriften på Stora Hotellet. Og med hele tre sommelierer i staben ved Mamsell, er det ingen overraskelse da vinmenyen sitter som ei kule til hummermenyen.
Det blir en forestilling i fem akter med rene og balanserte smaker, der havets konung spiller hovedrollen i alle scener.
Vi skulle sett vinkjelleren, jo da. Men i det sublime selskapet med maten, vinen, samtalen og stemningen, glemmer vi det helt. Det oppsummerer også måltidet og atmosfæren best. Tiden forsvinner. Fokus finner ikke veien fremover eller bakover, hviler bare her og nå.
For mer informasjon om pakker med hummersafari, overnatting og middag ved Stora Hotellet i Fjällbacka, kan du lese på lenken her . Eller sjekke ut et av de mange andre tilbudene i Bohuslän-regionen, både med og uten hummer og safari, her hos Opplev Vest-Sverige. Sesongen er ikke over ennå, så her finnes muligheter.
Denne reisen er gjort som et betalt samarbeid med Turistrådet Västsverige.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: