Jeg fikk en hel bærepose med epler av en god venninne. Hun har epletrær i hagen og klarte ikke finne en bruk til all frukten selv. Kjenner du deg igjen? Jeg kjører buss forbi dusinvis med eneboliger hver dag, hvor eplene ligger på gressplenene og råtner. Det er synd.
Hvis du har frukttrær, men av ulike grunner ikke får foredlet frukten, så sett opp et skilt hvor du inviterer andre til å forsyne seg. Det er det sikkert mange blokkbeboere som vil bli glade for å få muligheten til. Hageepler er noe helt eget. Jeg vil kalle det villepler, for det er ikke godt å si hva slags type de fleste av dem er. Trærne er ofte utgamle, og smaken på frukten er gjerne intens eplete, uten snev av kommersiell kompromissløsning som tar sikte på å ikke skulle støte noen fra seg ved å være for mye eller for lite av noe.
Noe annet lurt å gjøre hvis du har epletrær som gir deg søvnløse netter, er å sjekke ut de bra folka bak eplemosten Epleslang, som er eid av Frelesarméens rusomsorg. De samler epler fra Oslos hager og får laget most av det på Dyre gård.
Så unike og dønn ærlige flasker med eplemost skal du lete lenge etter, hvis ikke du presser epler selv.
Epleslang vil tilby mennesker med nedsatt funksjonsevne og unge som ønsker arbeidserfaring, en mulighet. Og det gjør de gjennom å lage eplemost av epler som kanskje ellers ville blitt liggende å råtne.
Sjekk dem ut her, hvis du vil bli epledonor eller lese mer om mosten deres:https://epleslang.com/
Da jeg fikk en hel pose med epler, gjaldt å få brukt dem før det var for sent. Så denne uka ble det i hvertfall tre runder med eplegrøt (eller eplemos, om du vil). Det er det enkleste og mest anvendelige jeg kan finne på med epler.
Perfekt på havregrøten til frokost.
Du skreller eplene, skjærer dem i biter, koker dem møre med sukker etter egen smak, kanel og en skvett vann. Det tar bare noen minutter. Til slutt kan du hjelpe til med baksiden på en sleiv, og mose eplene. Eller synes jeg det er godt med noen større biter også, så får det hele mer tekstur.
Eplemosen kan brukes på yoghurt, havregrøt, som dessert med en skvett fløte, i tilslørte bondepiker (oppskrift: Tilslørte bondepiker), eller som jeg vet de ofte gjør i Nederland: ved siden av middagsmat, på samme måte som vi bruker tyttebær.
Hvis du lager mye asiatisk og liker det mer spicy og ikke for søtt, har jeg forresten god oppskrift på eplechutney her: Eplechutney.
Sånn! Nå kan eplene reddes fra neglekt og tristesse.
Jeg fikk en hel bærepose med epler av en god venninne. Hun har epletrær i hagen og klarte ikke finne en bruk til all frukten selv. Kjenner du deg igjen? Jeg kjører buss forbi dusinvis med eneboliger hver dag, hvor eplene ligger på gressplenene og råtner. Det er synd.
Hvis du har frukttrær, men av ulike grunner ikke får foredlet frukten, så sett opp et skilt hvor du inviterer andre til å forsyne seg. Det er det sikkert mange blokkbeboere som vil bli glade for å få muligheten til. Hageepler er noe helt eget. Jeg vil kalle det villepler, for det er ikke godt å si hva slags type de fleste av dem er. Trærne er ofte utgamle, og smaken på frukten er gjerne intens eplete, uten snev av kommersiell kompromissløsning som tar sikte på å ikke skulle støte noen fra seg ved å være for mye eller for lite av noe.
Noe annet lurt å gjøre hvis du har epletrær som gir deg søvnløse netter, er å sjekke ut de bra folka bak eplemosten Epleslang, som er eid av Frelesarméens rusomsorg. De samler epler fra Oslos hager og får laget most av det på Dyre gård.
Så unike og dønn ærlige flasker med eplemost skal du lete lenge etter, hvis ikke du presser epler selv.
Epleslang vil tilby mennesker med nedsatt funksjonsevne og unge som ønsker arbeidserfaring, en mulighet. Og det gjør de gjennom å lage eplemost av epler som kanskje ellers ville blitt liggende å råtne.
Sjekk dem ut her, hvis du vil bli epledonor eller lese mer om mosten deres: https://epleslang.com/
Da jeg fikk en hel pose med epler, gjaldt å få brukt dem før det var for sent. Så denne uka ble det i hvertfall tre runder med eplegrøt (eller eplemos, om du vil). Det er det enkleste og mest anvendelige jeg kan finne på med epler.
Du skreller eplene, skjærer dem i biter, koker dem møre med sukker etter egen smak, kanel og en skvett vann. Det tar bare noen minutter. Til slutt kan du hjelpe til med baksiden på en sleiv, og mose eplene. Eller synes jeg det er godt med noen større biter også, så får det hele mer tekstur.
Eplemosen kan brukes på yoghurt, havregrøt, som dessert med en skvett fløte, i tilslørte bondepiker (oppskrift: Tilslørte bondepiker), eller som jeg vet de ofte gjør i Nederland: ved siden av middagsmat, på samme måte som vi bruker tyttebær.
Hvis du lager mye asiatisk og liker det mer spicy og ikke for søtt, har jeg forresten god oppskrift på eplechutney her: Eplechutney.
Sånn! Nå kan eplene reddes fra neglekt og tristesse.
Lik dette:
Oppdag mer fra Maj-Britt Aagaard
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.