Å du verden for en uke! Ble stille på bloggen, gitt, men det har sine grunner.
Når man ikke er vant til mer enn maks tre barn av gangen, er 28 stykk som en slags Åsgårdsrei, uansett hvor snille og søte og positive de er. Mandag og tirsdag var jeg nemlig med som flue på veggen hos Geitmyra matkultursenter for barn. Det var full rulle med skoleundervisning for en 6-klasse med sultne, vitebegjærlige, energiske, søte og kule barn. De skulle være der hele uka.
Jeg tar av meg hatten for den kunnskapen og formidlingsevnen de ansatte på Geitmyra besitter (og alle lærere i hele vide verden, forøvrig)! Og jeg puster lettet ut over at mitt eget lille kosekokekurs hver tirsdag ettermiddag fra 4 april, er mer intimt med 12 snille plasser. Merker at det er maaange år siden jeg var en sånn superhelt av en flyvertinne som kunne sjonglere fem–seks gjøremål av gangen mens jeg svarte på spørsmål og smilte samtidig, gjerne 10 timer av gangen. Jeg punkterte som en fuktig plastpose på sofaen etter første fulle dag i skolekjøkkenet på Geitmyra. Glad som en julegris, men nesten på en snurr med 2 i promille av alle inntrykkene (og lydene…).
Fra instagram
Og så mye nytt jeg har lært selv også! Skolebarna som får være på Geitmyra en hel uke av gangen er heldige. Jeg håper de selv, og foreldrene, skjønner hvor unikt dette tilbudet er. Vi matnerder ville betalt i dyre dommer for å gå på kurs og lære det samme. Filetering av skrei og sei, laging av hjemmelaget yoghurt, ost og prim, innblikk i krydderets magiske historie, baking av brød, utbeining av lammebog, læren om fiske og fisketyper, om klippfiskens betydning og historie i Norge, om kjøtt og stykningsdeler, om sesonger, om økologi, om hønene som tripper fornøyde rundt på tunet, om råvarebehandling, hygiene…you name it! Hyggelig og smakfull lunsj laget av barna (skrei, sei og blåskjell med stuet grønnkål og brokkoli + lammegryte med rotgrønnsaker og hjemmelaget curry), med dekket bord, tente lys og regler for hvordan man oppfører seg vet et matbord.
En av jentene var oppriktig livredd for hønene den første dagen. Trygge ti meter fra hønsehuset sto hun, stiv av skrekk, mens de andre barna var inne og lette etter egg og matet Klara Klukk og venninnene med grønnsaksavfall. På dag to var frykten borte, og jenta sto med en rund og god høne i favnen mens hun strøk den varsomt over ryggen, som om den hadde vært kjæledyret hennes hele livet. Den glippet med øynene og koste seg.
Dette trenger bybarn. Å vite hvor maten vår kommer fra og når den er i sesong. Å smake på blåskjell. Å ta på en hel, rå fisk. Å se et stort stykke kjøtt på bein, og peke på hvor det kjøttstykket har sittet på det søte-søte-søte lammet. Å dufte, smake og kjenne på råvarer mens man kutter, hakker, koker og steker selv.
Maj-Britt Aagaard 
Å du verden for en uke! Ble stille på bloggen, gitt, men det har sine grunner.
Når man ikke er vant til mer enn maks tre barn av gangen, er 28 stykk som en slags Åsgårdsrei, uansett hvor snille og søte og positive de er. Mandag og tirsdag var jeg nemlig med som flue på veggen hos Geitmyra matkultursenter for barn. Det var full rulle med skoleundervisning for en 6-klasse med sultne, vitebegjærlige, energiske, søte og kule barn. De skulle være der hele uka.
Jeg tar av meg hatten for den kunnskapen og formidlingsevnen de ansatte på Geitmyra besitter (og alle lærere i hele vide verden, forøvrig)! Og jeg puster lettet ut over at mitt eget lille kosekokekurs hver tirsdag ettermiddag fra 4 april, er mer intimt med 12 snille plasser. Merker at det er maaange år siden jeg var en sånn superhelt av en flyvertinne som kunne sjonglere fem–seks gjøremål av gangen mens jeg svarte på spørsmål og smilte samtidig, gjerne 10 timer av gangen. Jeg punkterte som en fuktig plastpose på sofaen etter første fulle dag i skolekjøkkenet på Geitmyra. Glad som en julegris, men nesten på en snurr med 2 i promille av alle inntrykkene (og lydene…).
Og så mye nytt jeg har lært selv også! Skolebarna som får være på Geitmyra en hel uke av gangen er heldige. Jeg håper de selv, og foreldrene, skjønner hvor unikt dette tilbudet er. Vi matnerder ville betalt i dyre dommer for å gå på kurs og lære det samme. Filetering av skrei og sei, laging av hjemmelaget yoghurt, ost og prim, innblikk i krydderets magiske historie, baking av brød, utbeining av lammebog, læren om fiske og fisketyper, om klippfiskens betydning og historie i Norge, om kjøtt og stykningsdeler, om sesonger, om økologi, om hønene som tripper fornøyde rundt på tunet, om råvarebehandling, hygiene…you name it! Hyggelig og smakfull lunsj laget av barna (skrei, sei og blåskjell med stuet grønnkål og brokkoli + lammegryte med rotgrønnsaker og hjemmelaget curry), med dekket bord, tente lys og regler for hvordan man oppfører seg vet et matbord.
En av jentene var oppriktig livredd for hønene den første dagen. Trygge ti meter fra hønsehuset sto hun, stiv av skrekk, mens de andre barna var inne og lette etter egg og matet Klara Klukk og venninnene med grønnsaksavfall. På dag to var frykten borte, og jenta sto med en rund og god høne i favnen mens hun strøk den varsomt over ryggen, som om den hadde vært kjæledyret hennes hele livet. Den glippet med øynene og koste seg.
Dette trenger bybarn. Å vite hvor maten vår kommer fra og når den er i sesong. Å smake på blåskjell. Å ta på en hel, rå fisk. Å se et stort stykke kjøtt på bein, og peke på hvor det kjøttstykket har sittet på det søte-søte-søte lammet. Å dufte, smake og kjenne på råvarer mens man kutter, hakker, koker og steker selv.
Puh! Nå er det ukemeny.
MANDAG: Crumble med rødbeter, rotgrønnsaker og blåmuggost.
TIRSDAG: Blåskjellpasta! 🙂
ONSDAG: Torsk eller skrei med kremet spinat, hvitløk og bacon.
TORSDAG: Karrisuppe med eple, gulrot og linser.
FREDAG: Burger med indisk twist og raita.
LØRDAG: Ordentlig chili con carne med skikkelig kjøtt (bog, høyrygg e.l).
SØNDAG: Kyllinglår kokt med hvitvin, grønnsaker og friske urter.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: